Bokmålsordboka
snarrådig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| snarrådig | snarrådig | snarrådige | snarrådige |
Opphav
av snar (2Betydning og bruk
som fort finner råd eller utvei, rådsnar
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| snarrådig | snarrådig | snarrådige | snarrådige |