Bokmålsordboka
snare 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en snare | snaren | snarer | snarene |
| hunkjønn | ei/en snare | snara | ||
Opphav
norrønt snaraBetydning og bruk
- innretning av tagl eller messingtråd til å fange (små)vilt i (er nå forbudt å bruke i Norge)
Eksempel
- fange ryper og hare i snare;
- sette snarer
Eksempel
- legge snarer for noen;
- bli fanget i sin egen snare