Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. kaste noe rundt noe;
    sno, flette
    Eksempel
    • slynge armene rundt noen
  2. kaste eller slenge med stor kraft
    Eksempel
    • sola slynger ut enorme gasskyer;
    • han ble slynget ut av båten i fart;
    • slynge ut en anklage
  3. sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
    Eksempel
    • slynge salatbladene tørre;
    • slynge honning

Faste uttrykk

  • slynge seg
    gå eller vokse i bukter og svinger;
    bukte seg
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen
Artikkelside

slynge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sløngva; jamfør slynge (2

Betydning og bruk

  1. redskap til å kaste (stein) med;
  2. apparat til å slynge (2, 3) med
  3. noe som ligger eller legges i runding eller slyng
    Eksempel
    • gå med armen i slynge
Artikkelside

tvinne

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘fordoble, tvinne’, av tvinnr ‘dobbelt’; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

  1. sno (3 to eller flere tråder eller lignende sammen;
    slynge
    Eksempel
    • tvinne trådene sammen;
    • tvinne tråd til garn;
    • tynne tråder i sølv og gull er tvinnet sammen;
    • trådene har tvinnet seg;
    • de har tvinnet armene i hverandre
  2. i overført betydning: flette (2, 2) sammen
    Eksempel
    • flere parallelle historier er tvinnet sammen i boka

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltotter/fingre
    brukt som uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd
    • vi har ikke tid til å tvinne tommeltotter;
    • det hjelper ikke å tvinne fingre
Artikkelside

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • håret var snodd i en topp;
    • sno barten sin
  2. refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
    Eksempel
    • stien snodde seg mellom steinene;
    • vite å sno seg – vite å innrette seg lurt

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    • opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

slyng

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av slynge (2

Betydning og bruk

det å slynge seg;
buktning, sving
Eksempel
  • veien snodde seg i slyng oppover;
  • slyng på jernbaneskinnene

Faste uttrykk

  • slyng på linja
    om eldre forhold: forstyrrelse eller uorden på telefonlinje (når telefonledningene kom borti hverandre på grunn av vind eller lignende)
Artikkelside

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja, trolig påvirket av II slenge, egentlig samme opprinnelse som II slynge

Betydning og bruk

intransitivt:
  1. bevege seg hit og dit
    Eksempel
    • henge og slenge;
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • gå og slenge – også: ikke ha noe å gjøre;
    • han slang innom av og til
    • forekomme, dukke opp
      • det kunne slenge en turist av og til;
      • papirene lå og slang – lå uryddig, spredt
Artikkelside

slank

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med slange (1 og slynge (2

Betydning og bruk

  1. som har en kropp uten overflødig fett, men som ikke er mager;
    til forskjell fra fet (2) og tykk (1)
    Eksempel
    • en slank kropp;
    • slanke legger og lår
  2. som har lang og smal form
    Eksempel
    • en høy, slank trestamme;
    • den slanke og elegante vasen
  3. om smak: som ikke er kraftig og rikt sammensatt, som ikke er fyldig (4)
    Eksempel
    • en vin med en slank profil

Faste uttrykk

  • slank lommebok
    (det å ha) lite penger
    • et godt valg for en slank lommebok;
    • dårlig økonomi og slankere lommebøker
Artikkelside

ringle 3

verb

Opphav

av ring (1

Faste uttrykk

  • ringle seg
    slynge seg i ringer
    • veien ringlet seg fram
Artikkelside

bukte

verb

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene
Artikkelside

utslynge

verb

Betydning og bruk

framsette med voldsomhet
Eksempel
  • utslynge de verste forbannelser
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste noko kring noko;
    sno, flette
    Døme
    • ho slyngde armane om halsen på hesten
  2. kaste eller slengje med stor kraft
    Døme
    • slyngje granaten ut i lufta;
    • kroppen vart slyngd framover;
    • han slyngde ut ein påstand
  3. sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
    Døme
    • slyngje salat;
    • slyngje honning

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen
Artikkelside

slyngje 1, slynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sløngva; jamfør slyngje (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å kaste (stein) med;
  2. apparat til å slyngje (2, 3) med
  3. noko som ligg eller blir lagt i runding eller slyng
Artikkelside

bukte

bukta

verb

Opphav

av bukt

Tyding og bruk

  1. lage bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Døme
    • bukte kroppen
    • brukt som adjektiv
      • buktande rørsler

Faste uttrykk

  • bukte seg
    gå i bukter;
    vinde seg
    • ormen bukta seg gjennom krattet;
    • elva buktar seg ned dalen
Artikkelside
Side 1 av 2