Bokmålsordboka
slyng
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en slyng | slyngen | slyng | slyngene |
intetkjønn | et slyng | slynget | slyngaslyngene |
Opphav
av slynge (2Betydning og bruk
Faste uttrykk
- slyng på linjaom eldre forhold: forstyrrelse eller uorden på telefonlinje (når telefonledningene kom borti hverandre på grunn av vind eller lignende)