Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

slu

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

som er utspekulert og smart;
Eksempel
  • en slu forretningsmann;
  • slue taktikere;
  • pønske ut en slu plan
Artikkelside

tenke ut

Betydning og bruk

finne fram til noe ved tankevirksomhet;
komme opp med;
Se: tenke
Eksempel
  • tenke ut en slu plan
Artikkelside

tenke

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påvirkning fra lavtysk denken

Betydning og bruk

  1. binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
    Eksempel
    • tenke klart;
    • tenke farlige tanker;
    • tenke i bilder;
    • tenke før en taler;
    • sitte og tenke;
    • den var stor, tenkte hun
    • brukt som adjektiv:
      • et tenkende menneske;
      • tenkende vesener
  2. rette bevisstheten mot noe
    Eksempel
    • hun tenkte ikke noe mer over det;
    • han kom til å tenke på broren sin;
    • prøve å ikke tenke på det
  3. forestille seg, se for seg
    Eksempel
    • la oss tenke oss følgende: …;
    • det er lett å tenke seg en slik løsning;
    • jeg kan tenke meg at det var vanskelig
    • brukt som adjektiv:
      • et tenkt tilfelle;
      • for å ta et tenkt eksempel
  4. ha forsett om, ha i sinne;
    Eksempel
    • hva har du tenkt å gjøre?
    • tenke på å gå;
    • jeg tenker meg til fjells i helgen;
    • jeg har tenkt å flytte
  5. ha omsorg for, ta hensyn til
    Eksempel
    • ikke tenk på meg;
    • prøv å tenke litt på andre iblant
  6. ha som synspunkt;
    Eksempel
    • hva tenker du om saken?
    • ikke bry seg med hva andre tenker;
    • de tenkte det var lurt å starte tidlig;
    • jeg tenker det er for tidlig å si noe sikkert
  7. brukt for å uttrykke forundring
    Eksempel
    • tenk det!
    • tenke seg til at du er her!

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), ville (2, 4), komme til å (1)
    • hun hadde ikke tenkt til å bli lenge;
    • jeg har tenkt til å gi meg som trener;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenke seg
    være lysten på;
    ønske seg
    • de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer;
    • jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
  • kunne tenkes
    være mulig
    • det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
  • tenke etter
    samle tankene sine;
    overveie, fundere (2)
    • når jeg tenker etter, så blir det klarere
  • tenke framover
    tenke på tiden som ligger foran en;
    planlegge
    • tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang;
    • tenke framover for å skissere framtidige løsninger
  • tenke gjennom
    gruble over noe;
    fundere på
    • tenke nøye gjennom spørsmålet;
    • jeg har ikke hatt tid til å tenke gjennom saken
  • tenke høyt
    snakke med seg selv;
    gi uformelt uttrykk for sin mening
    • nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
  • tenke om igjen
    revurdere synspunktet sitt
    • om du tror det, må du tenke om igjen
  • tenke over
    • være oppmerksom på
      • jeg tenkte ikke over at det kunne bli feil
    • vie sine tanker til;
      tenke nøye og grundig;
      gruble, grunne (4
      • tenk over det jeg sa;
      • tenke over livet sitt
  • tenke seg om
    grunne over noe i tankene;
    gruble, tenke etter
    • tenke seg om to ganger;
    • tenke seg om før en uttaler seg
  • tenke sitt
    ha sin egen oppfatning
    • de tenker sitt om andre mennesker
  • tenke så det knaker
    tenke grundig
    • her tenkes det så det knaker
  • tenke ut
    finne fram til noe ved tankevirksomhet;
    komme opp med
    • tenke ut en slu plan
  • være tenkt til
    være beregnet på;
    være myntet på
    • pengene er tenkt til nytt skolebygg
Artikkelside

listig som en slange

Betydning og bruk

svært listig eller slu;
Se: slange
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langstrakt krypdyr uten bein med kropp som er dekket av små skjell;
    Serpentes
    Eksempel
    • noen slanger kan bli over fem meter lange;
    • buorm, hoggorm og slettsnok er de tre slangene som lever i Norge
  2. i overført betydning: listig, slu person
    Eksempel
    • den slangen ødela livet mitt
  3. bøyelig ledning eller rør av gummi, plast og lignende til å lede væske eller gass gjennom
    Eksempel
    • slangen til vannsprederen;
    • hun vanner plantene med slange
  4. rørformet ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller lignende til å ha luft i
    Eksempel
    • han måtte skifte slange på sykkelen
  5. noe som har form som en slange;
    buktende linje

Faste uttrykk

  • listig som en slange
    svært listig eller slu
  • nære en slange ved sin barm/sitt bryst
    hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
  • slangen i paradiset
    den som skjult skaper misstemning, uenighet og splid
Artikkelside

rotte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. altetende gnager av slekta Rattus med spiss nese, utstående ører og nesten hårløs hale
  2. brukt nedsettende om slu eller stakkarslig person
    Eksempel
    • han var en upålitelig rotte

Faste uttrykk

  • rottene forlater det synkende skipet
    (dårlige) venner svikter og trekker seg unna når det begynner å gå dårlig
  • ta rotta på
Artikkelside

kyndig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt kyndugr ‘slu, listig’; fra lavtysk ‘kjennende’

Betydning og bruk

som har kunnskap;
som er dyktig
Eksempel
  • en kyndig fagmann;
  • få kyndig hjelp
Artikkelside

sluing

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

sluhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av slu

Betydning og bruk

det å være slu;
Artikkelside

listig

adjektiv

Opphav

norrønt listugr ‘klok, staselig’; av list (2

Betydning og bruk

som viser list;
Eksempel
  • et listig knep;
  • hun er smart og listig
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

slu

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

som er utspekulert og smart;
Døme
  • ein slu rådgjevar;
  • slue biltjuvar;
  • ein slu taktikk
Artikkelside

tenkje ut

Tyding og bruk

finne fram til noko ved tankeverksemd;
kome opp med;
Sjå: tenkje
Døme
  • tenkje ut ein slu plan
Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Døme
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Døme
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Døme
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    • vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    • tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langstrakt krypdyr utan bein med kropp som er dekt av små skjel;
    Serpentes
    Døme
    • nokre slangar kan bli over fem meter lange;
    • hoggorm, buorm og slettsnok er dei tre slangane som lever i Noreg
  2. i overført tyding: listig, slu person
    Døme
    • den slangen lurte oss alle
  3. bøyeleg leidning eller røyr (av gummi, plast eller liknande) til å leie væske eller gass i
    Døme
    • slangen til vasspreiaren;
    • han vanna blomstrane med slange
  4. røyrforma ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller liknande
    Døme
    • sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
  5. noko som har form som ein slange;
    buktande linje

Faste uttrykk

  • listig som ein slange
    særs listig eller utspekulert
  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • slangen i paradiset
    den som skapar misstemning, usemd og splid
Artikkelside

sluheit

substantiv hokjønn

Opphav

av slu

Tyding og bruk

det å vere slu;
Artikkelside

sløg

adjektiv

Opphav

norrønt slǿgr

Tyding og bruk

  1. lur, slu
    Døme
    • ein sløg kar som ikkje er lett å lure
  2. dugande, klok
Artikkelside

sluing

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

slug

adjektiv

Opphav

samanheng med slu

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg vart like slug – like vis
  2. Døme
    • ein slug kar
Artikkelside

bereknande

adjektiv

Uttale

berekˊnande

Opphav

av berekne

Tyding og bruk

Døme
  • ein slu og bereknande fyr
Artikkelside

polisk

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; frå tysk, truleg av politisch

Tyding og bruk

lur, slu, listig, underfundig
Døme
  • eit polisk smil
Artikkelside
Side 1 av 2