Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1459 treff

Bokmålsordboka 692 oppslagsord

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

  1. som har den eller den egenskapen;
    av det eller det slaget;
    Eksempel
    • slike sko vil jeg også ha;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
  2. den slags
    Eksempel
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig
    Eksempel
    • slike ski han hadde!
    • og slikt skal være lærer!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Eksempel
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjøre
    like godt kunne gjøre det ene som det andre
  • slik som
    • brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
      • jeg vil bli slik som du er
    • brukt foran en opprekning eller eksempler
      • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
    • brukt i utrop
      • slik som dere roter!
    • brukt for å uttrykke årsak
      • jeg får ikke sove slik som dere bråker
  • slikt slag
    det samme;
    ett fett
Artikkelside

snu på hodet

Betydning og bruk

se fra en helt annen synsvinkel;
gjøre slik at noe oppleves helt annerledes;
Se: snu
Eksempel
  • snu saken på hodet;
  • livet hennes ble fullstendig snudd på hodet
Artikkelside

snitte av

Betydning og bruk

skjære eller kutte slik at noe løsner;
Se: snitte
Eksempel
  • snitte av teipen på pakken
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse;
    Eksempel
    • han stoppet og snudde seg;
    • moren snudde seg rundt;
    • snu på hodet;
    • snu seg i senga;
    • snu stolen mot vinduet
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær;
    • vinden hadde snudd
  3. peke i en viss retning;
    vende
    Eksempel
    • den siden som snur ut
  4. i overført betydning: forsøke å få noe til endre seg
    Eksempel
    • vi må forsøke å snu trenden;
    • de har jobbet lenge for å snu utviklingen

Faste uttrykk

  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • snu om
    • endre til motsatt retning
      • hun snudde om og gikk;
      • skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen;
      • snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
    • forandre framgangsmåte eller mening
      • det er for sent å snu om på denne strategien nå
  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
  • snu på hodet
    se fra en helt annen synsvinkel;
    gjøre slik at noe oppleves helt annerledes;
    jamfør sette/stille saken på hodet
    • snu saken på hodet;
    • livet hennes ble fullstendig snudd på hodet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
    • skifte mening brått;
      ombestemme seg brått
      • kommunestyret snudde på hælen i saken
  • snu på krona
    tenke seg om før en bruker penger;
    være sparsom
    • idrettsklubben er vant til å snu på krona
Artikkelside

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

bevege noe slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Eksempel
  • håret var snodd i en topp;
  • sno barten sin

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    • opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

snitte 2

verb

Betydning og bruk

  1. dele opp eller åpne noe opp med skarpt redskap;
    Eksempel
    • snitte av en brødskive;
    • snitte en pølse i skiver;
    • snitte hull i noe
  2. skjære, spikke til;
    Eksempel
    • snitte ornamenter;
    • snitte barken av et tre
  3. stryke tett (forbi);
    sneie
    Eksempel
    • snitte gatehjørner i full fart

Faste uttrykk

  • snitte av
    skjære eller kutte slik at noe løsner
    • snitte av teipen på pakken
  • snitte opp
    sprette eller skjære opp;
    åpne
    • snitte opp en pose
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjære’; av lavtysk sniden

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære av eller inn i noe;
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kommer fram ved gjennomskjæring;
    Eksempel
    • studere snittet der grenen var sagd av;
    • et renskåret snitt på bladkantene i en bok
  3. tegning eller skisse som viser oppbygningen til noe ved å lage et (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Eksempel
    • et snitt av motoren med navn på de ulike delene;
    • vise cellenes oppbygning ved å tegne opp et snitt
  4. sum av en rekke tall dividert med antallet av dem;
    Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt;
    • studenten har karakterer langt over snittet
  5. måte som noe er skåret opp eller laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført betydning: måte som noe fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Eksempel
    • en kriminalroman av gammelt snitt;
    • denne kampen var det internasjonalt snitt over
  7. bilde skåret ut i tre;
    figur, tresnitt
  8. redskap til å lage gjenger (1 med;
  9. påfunn, knep (1)
    Eksempel
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • se sitt snitt
    finne en god anledning;
    lure seg til
    • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
    • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

trå 4, trø 3

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og tråkke

Betydning og bruk

  1. sette foten på;
    Eksempel
    • trå forsiktig på gulvteppet;
    • gjør det vondt når du trår på foten?
    • trå gjennom isen
  2. bevege seg til fots;
    Eksempel
    • han trådde opp trappa;
    • hun trådde inn i stua
  3. presse foten mot brett, pedal eller lignende
    Eksempel
    • trå gassen i bånn;
    • trå sykkelen opp bakken
  4. bli virksom i;
    begynne i;
    Eksempel
    • hun trår inn i stillingen før sommeren;
    • trå inn i arbeidslivet for første gang;
    • systemet trår i funksjon snart

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive formålsløst rundt;
    ikke ha noe nyttig å drive med
    • gå og trø hele dagen;
    • han gjør ikke annet enn å gå og trø hjemme
  • trå dansen
  • trå feil
    • sette ned foten slik at en faller eller skader seg;
      tråkke feil
      • trå feil i trappa
    • gjøre noe galt
      • i denne saken er det lett å trå feil
  • trå til
    sette inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trå til på kjøkkenet;
    • hele mannskapet måtte trå til for å få båten i land
  • trå vannet
    • holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    • holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
  • trå varsomt
    • gå forsiktig
      • trå varsomt over gulvet
    • være forsiktig med hva en sier eller gjør
      • vi må trå varsomt for ikke å fornærme noen
Artikkelside

enn 2

subjunksjon

Opphav

norrønt enn ‘og, men’

Betydning og bruk

  1. brukt i spørsmål til å føre inn et nytt moment;
    og, men, hva med
    Eksempel
    • jeg vil, enn du?
    • kan du ikke? Enn i morgen?
  2. brukt i utrop: tenk
    Eksempel
    • enn at du kunne si noe slikt!
    • enn å stå slik!
Artikkelside

Nynorskordboka 767 oppslagsord

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Døme
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik mobil?
    • det var slik ein fin dag
  2. den slags;
    såvore
    Døme
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • slike ski ho hadde!
    • og slikt skal vere lærar!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Døme
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjere
    like godt kunne gjere det eine som det andre
  • slik som
    • brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
      • eg vil bli slik som du er
    • brukt framfor ei opprekning eller døme
      • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
    • brukt i utrop
      • slik som de rotar!
    • brukt for å uttrykkje årsak
      • eg får ikkje sove slik som de bråkar
  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt
Artikkelside

slikje, slike

slikja, slika

verb

Opphav

samanheng med slim

Tyding og bruk

  1. vere glatt og glinsande
    Døme
    • det slikte i hestehåra
  2. gjere slett og glatt;
Artikkelside

snu på hovudet

Tyding og bruk

sjå frå ein heilt annan synsvinkel;
gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis;
Sjå: snu
Døme
  • snu saka på hovudet;
  • livet hans vart heilt snudd på hovudet
Artikkelside

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    • te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine
Artikkelside

snitte av

Tyding og bruk

skjere eller kutte av slik at noko losnar;
Sjå: snitte
Døme
  • snitte av teipen rundt pakka
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse;
    Døme
    • mora snudde seg mot døtrene;
    • han stansar og snur seg;
    • snu hovudet;
    • snu på seg i senga;
    • snu trøya fordi ho var på vranga
  2. ta ei ny retning;
    Døme
    • dei snudde og gjekk heim;
    • vinden snudde;
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu heim att
  3. peike i ei viss lei
    Døme
    • den sida som snur ut
  4. i overført tyding: prøve å få noko til å endre seg
    Døme
    • forsøke å snu trenden;
    • dei har prøvd å snu utviklinga

Faste uttrykk

  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • snu om
    • endre til motsett retning
      • ho snudde om og forlét rommet;
      • snu skuta om;
      • vegen var stengd, så vi måtte snu om
    • endre framgangsmåte eller meining
      • vi kan ikkje snu om på avgjerda no
  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
  • snu på hovudet
    sjå frå ein heilt annan synsvinkel;
    gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis;
    jamfør setje/stille saka på hovudet
    • snu saka på hovudet;
    • livet hans vart heilt snudd på hovudet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • snu på krona
    vurdere nøye kva ein brukar penger på;
    vere sparsam
    • med auka prisar må mange snu på krona
Artikkelside

snittflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. flate som kjem fram når noko er skore opp
    Døme
    • skjer tvers igjennom slik at det blir mogleg å sjå snittflata
  2. i matematikk: flate som kjem fram ved (tenkt) snitt (3, 3) gjennom geometrisk figur
Artikkelside

snitte 2

snitta

verb

Tyding og bruk

  1. dele opp eller opne noko opp med skarp reiskap;
    Døme
    • snitte hol i noko;
    • snitte av ei brødskive;
    • snitte ei gulrot i bitar
  2. skjere eller spikke til;
    Døme
    • snitte borken av eit tre;
    • snitte ornament
  3. stryke heilt innåt;
    sneie
    Døme
    • snitte gatehjørna i full fart

Faste uttrykk

  • snitte av
    skjere eller kutte av slik at noko losnar
    • snitte av teipen rundt pakka
  • snitte opp
    sprette eller skjere opp;
    opne
    • snitte opp ein pose
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
  • pynte/sminke grisen
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke liket
    • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
    • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside

-tydig

adjektiv

Opphav

av tyde (2

Tyding og bruk

som har tyding slik førsteleddet seier;
Artikkelside