Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
slentre
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lavtysk
;
jamfør
slendrian
Betydning og bruk
gå makelig og avslappet, slenge
Eksempel
slentre
omkring med hendene i lomma
Artikkelside
loffe
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
loaf
‘drive dank, slentre’
Betydning og bruk
streife rundt uten fast arbeid og tilholdssted
;
gå
på loffen
Eksempel
europeiske ungdommer som loffer rundt i Asia
traske
Eksempel
loffe rundt i tøfler og joggebukse
Artikkelside
slenge
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja
,
trolig
påvirket av
II slenge
,
egentlig
samme opprinnelse som
II slynge
Betydning og bruk
intransitivt
:
bevege seg hit og dit
Eksempel
henge og
slenge
;
døra stod og slang i vinden
slingre
sleden slang hit og dit
slentre
,
drive
(
3
III
, 8)
Eksempel
gå og
slenge
–
også: ikke ha noe å gjøre
;
han slang innom av og til
forekomme, dukke opp
det kunne
slenge
en turist av og til
;
papirene lå og slang
–
lå uryddig, spredt
Artikkelside
svive
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svífa
Betydning og bruk
dreie seg, svinge
Eksempel
hjulet begynte å
svive
(rundt)
;
takk, det
sviver
og går
–
det rusler og går
gli til siden
Eksempel
bilen sveiv i svingen
drive
(
3
III
, 8)
,
slentre
Eksempel
gå og
svive
Eksempel
svive
for en
–
sveve, stå (vagt) for en
Artikkelside
sluntre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
av
i dialekter
slunte
‘slentre’
Betydning og bruk
arbeide sent og dovent
Faste uttrykk
sluntre unna
prøve å slippe unna å gjøre noe
Artikkelside
slendrian
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
av
schlendern
‘slentre’
Betydning og bruk
slurv
(
2
II)
, slapphet, likegladhet
Eksempel
slendrian
tåles ikke her i firmaet
Artikkelside
flanere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
slentre gatelangs
;
drive sorgløst omkring
Eksempel
turister som flanerer i parken
Artikkelside
drive
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drífa
Betydning og bruk
hamre eller trykke på plass
;
støte
(1)
,
slå
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 2)
Eksempel
drive
inn en spiker
;
drive
ned en påle
;
drive inn en kile
føres av sted av vind, strøm eller lignende
;
flyte, reke
Eksempel
drive
til havs
;
skodda
driver
;
mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet
;
de drev av gårde på et isflak som løsnet
brukt som adjektiv
drivende miner i havet etter første verdenskrig
holde i gang en virksomhet eller lignende
;
være leder for
;
jamfør
drift
(1)
Eksempel
drive en kafé
;
drive butikk
;
de drev et hundepensjonat sammen
gjøre jevnlig
;
holde på med
;
utføre
Eksempel
alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet
;
drive laksefiske
;
faren drev som bilforhandler store deler av livet
få til å flytte seg bort
;
føre
(
4
IV
, 1)
;
jage
(2)
Eksempel
drive båten ut av kurs
;
bli drevet på flukt
;
han ble drevet fra sitt eget hjem
være
drivkraft
for
;
få til å skje
Eksempel
energien som driver maskinen
;
museet ble drevet fram av lokale ildsjeler
;
det er slike øyeblikk som driver meg videre
presse til sterk yting
;
bringe til et visst stadium
;
tvinge
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 2)
,
egge
Eksempel
drive dem til å tilstå
;
bli drevet til vanvidd
;
drive
elevene hardt
;
drive
spøken for vidt
gå rundt uten et bestemt mål eller ærend
;
gå makelig,
slentre
;
reke
(
3
III)
Eksempel
drive
omkring i gatene
brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom
;
drive på med
,
holde på med
Eksempel
barna driver og erter hverandre hele tiden
;
det alle driver og snakker om for tiden
;
forfatteren driver og skriver på en ny bok
;
de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer
Faste uttrykk
drive dank
være uten arbeid eller sysselsetting
;
late seg
;
dovne seg
ungdommer som driver dank
;
vi har ikke tid til å drive dank hjemme
drive det langt
nå langt innenfor et felt eller i et yrke
drive det langt i politikken
;
de drev det langt innen idrett
drive det til
arbeide seg fram
;
oppnå, bli
hun drev det til å bli ingeniør
;
de har ikke drevet det til noe særlig i livet
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram grønnsaker
drive med
beskjeftige seg eller arbeide med
drive med jordbruk
;
drive med økonomisk konsultasjon
gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
hun driver med sport
;
før drev han mye med lyrikk
;
de driver med forsøk på dyr
holde på med
;
gjøre
;
drive på med
drive med fantestreker
drive på med
holde på med
;
gjøre
;
drive med
det han driver på med til vanlig
;
jeg har drevet på med matlaging de siste timene
drive på
fortsette med det en holder på med
;
arbeide hardt
han fortsatte å drive på
;
mange gav seg, men hun drev på videre
drive seg
presse seg selv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
de driver seg selv til døde
;
jeg drev meg selv stadig videre
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
de drev seg fram over isen
drive til
slå til
jeg drev til henne i hodet
drivende hunder
hunderaser
som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage
vilt
;
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside
dandere
verb
Vis bøyning
Uttale
dandeˊre
Opphav
av
fransk
dandiner
‘slentre av sted’
Betydning og bruk
bearbeide for å oppnå et visst resultat
;
ordne
(1)
,
pynte
,
arrangere
(1)
Eksempel
dandere maten med garnityr
;
dandere bordet med blomster
;
desserten var lekkert dandert
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
slentre
slentra
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lågtysk
;
jamfør
slendrian
Tyding og bruk
gå makeleg og avslappa
Døme
berre slentre ikring
Artikkelside
loffe
1
I
loffa
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
loaf
‘drive dank, slentre’
Tyding og bruk
farte rundt utan fast arbeid og tilhaldsstad
;
gå
på loffen
Døme
dei loffa rundt i Asia
traske
(1)
Døme
ho loffar over tunet
Artikkelside
slenge
1
I
slenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slyngja
og
slyngva
,
same opphav som
slynge
(
2
II)
;
truleg
innverknad
frå
slengje
Tyding og bruk
henge og svinge att og fram
;
henge laust, dingle
Døme
henge og slenge
;
glaset stod og slong i vinden
slingre
slenge hit og dit på det glatte føret
;
det slong i veg
–
det gjekk på ein måte
drive ikring gjerandslaus
;
slentre
Døme
gå og slenge
;
han slong innom av og til
dukke opp, finnast
det kunne slenge ein turist no og da
;
papira låg og slong
–
papira låg uryddige og spreidde
Artikkelside
slendrian
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
av
schlendern
‘slentre’
Tyding og bruk
gammal, vond vane
;
likesæle
,
slurv
(
2
II)
Døme
slendrian på arbeidsplassen
Artikkelside
flanere
flanera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
slentre gatelangs
;
drive sorglaust ikring
Døme
om kvelden flanerer folk i gatene
Artikkelside
drive
3
III
driva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
drífa
Tyding og bruk
hamre eller trykkje på plass
;
støyte
,
slå
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 1)
Døme
drive inn ein spikar
;
drive ned ein påle
bli ført av stad av vind, straum eller liknande
;
flyte,
fyke
(1)
,
reke
(
3
III
, 1)
Døme
båten dreiv mot land
;
skodda driv inn frå havet
;
isflaka dreiv inn i fjorden
;
snøen dreiv inn gjennom vindauget
brukt som adjektiv
ei drivande mine
;
dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
halde i gang ei verksemd eller liknande
;
vere leiar for
;
jamfør
drift
(1)
Døme
drive gardsbruk
;
ho som dreiv etterforskinga av drapet
;
dei dreiv sitt eige firma
gjere jamleg
;
halde på med
;
utføre
Døme
drive forsking ved klinikken
;
bestefaren min dreiv som smed
få til å flytte seg vekk
;
føre
(
4
IV
, 4)
;
jage
(2)
Døme
drive dyra til fjells
;
mange tusen personar vart drivne på flukt
;
dei prøvde å drive soldatane ut frå området
;
drive tilbake ein påstand
vere
drivkraft
for
;
få til å skje
Døme
vatnet driv turbinen
;
dei som dreiv fram revolusjonen
;
det var kjærleiken til faget som dreiv dei
brukt som adjektiv
ho er den drivande krafta i arbeidet
presse til sterk yting
;
bringe til eit visst stadium
;
tvinge
(
2
II)
,
presse
(
2
II
, 3)
,
eggje
(2)
Døme
drive arbeidsfolket for hardt
;
dei dreiv oss til å gjere det
;
ho dreiv gjennom lovframlegget
;
drive prisane i vêret
;
bli driven til vanvit
;
vi dreiv spøken for langt
gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend
;
gå makeleg,
slentre
;
reke
(
3
III
, 2)
Døme
drive att og fram
;
gå og drive i gatene
brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom
;
drive på med
,
halde på med
Døme
dei driv og legg ned butikkar overalt
;
ho driv og skrapar is av ruta
;
vi har drive og måla huset dei siste vekene
Faste uttrykk
drivande hundar
hunderasar
som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage
vilt
;
hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
drive dank
vere utan arbeid eller sysselsetjing
;
late seg
;
dovne seg
drive dank heile ferien
;
eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
drive det langt
nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
han kunne ha drive det langt i tennis
;
dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
drive det til
arbeide seg fram
;
oppnå, bli
drive det til som journalist
;
eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram blomstrar
drive med
vere sysselsett med
;
arbeide med
kva driv du med for tida?
drive med eksport
gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
drive med handball
;
drive med narkotika
halde på med
;
gjere
;
drive på med
drive på med
halde på med
;
gjere
;
drive med
få drive på med det ein liker best
drive på
arbeide hardt
;
halde fram
dei dreiv på som aldri før
;
han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
drive seg
presse seg sjølv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
drive til
slå til
han dreiv til konkurrenten med fiskestonga
Artikkelside