Bokmålsordboka
dandere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dandere | danderer | danderte | har dandert | dander! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dandert + substantiv | dandert + substantiv | den/det danderte + substantiv | danderte + substantiv | danderende |
Uttale
dandeˊreOpphav
av fransk dandiner ‘slentre av sted’Betydning og bruk
bearbeide for å oppnå et visst resultat;
Eksempel
- dandere maten med garnityr;
- dandere bordet med blomster;
- desserten var lekkert dandert