Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

slagsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

  1. det å slåss eller kjempe, oftest med bare never;
    Eksempel
    • komme i slagsmål;
    • han havner alltid i slagsmål i fylla
  2. i overført betydning: opphetet diskusjon mellom svært uenige parter
    Eksempel
    • det ble et veritabelt slagsmål om foreldreretten
Artikkelside

blodig

adjektiv

Opphav

norrønt blóðugr

Betydning og bruk

  1. tilsølt med blod
    Eksempel
    • en blodig nese
  2. som fører til blodsutgytelse
    Eksempel
    • et blodig slagsmål;
    • en blodig borgerkrig
  3. grusom, forferdelig;
    hjerteløs, urimelig
    Eksempel
    • blodige priser;
    • en blodig urett;
    • ta blodig hevn;
    • blodig alvor
    • brukt som adverb:
      • bli blodig fornærmet;
      • det er blodig urettferdig
  4. Eksempel
    • en blodig skildring
Artikkelside

skamslå

verb

Betydning og bruk

slå fordervet;
gi kraftig juling
Eksempel
  • bli skamslått i et slagsmål

Faste uttrykk

  • skamslå seg
    slå seg kraftig
    • hun falt ned trappa og skamslo seg
Artikkelside

scene, sene 2

substantiv hankjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; av gresk skene ‘bu, telt’

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, ofte opphøyet fra gulvet, der en forestilling blir vist;
    jamfør podium
    Eksempel
    • scenen i lokalet var dårlig;
    • scenen forestiller en dagligstue
  2. avsnitt i en film eller en akt i et teaterstykke
    Eksempel
    • akten har tre scener
  3. situasjon, opptrinn
    Eksempel
    • det ender med stygge scener og slagsmål
  4. pinlig opptrinn, oppgjør, trette
    Eksempel
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • gå til scenen
    bli skuespiller
  • sette i scene
    • planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    • sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
Artikkelside

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin campus ‘(slag)mark’

Betydning og bruk

  1. fiendtlig sammenstøt;
    slag, strid
    Eksempel
    • være i kamp;
    • en kamp på liv og død;
    • mange soldatar falt i kamp;
    • rapportere om kampene
  2. slagsmål
    Eksempel
    • det var kamp med knyttede never
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Eksempel
    • kampen om seieren stod blant de fire beste
  4. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • kamp om studieplasser;
    • kampen mot kreft;
    • kjempe en kamp med seg selv;
    • mane til kamp for bedre kår;
    • hun gir seg ikke uten kamp;
    • en kamp mellom godt og vondt

Faste uttrykk

  • gi opp kampen
    gi opp å kjempe
  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kampen for tilværelsen
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe
Artikkelside

håndgripelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

handgripelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: bruk av hendene i sammenstøt;
slagsmål
Eksempel
  • det kom til håndgripeligheter;
  • ty til håndgripeligheter

Faste uttrykk

  • gå til håndgripeligheter
    bruke fysisk makt;
    ty til vold
Artikkelside

egle

verb

Opphav

trolig beslektet med agg

Betydning og bruk

yppe til strid eller slagsmål;
Eksempel
  • egle til bråk

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • artisten egler opp publikum;
    • ungdommer som egler hverandre opp
  • egle seg inn på
    trenge seg inn på (med provoserende oppførsel)
    • han eglet seg inn på folk i køen
Artikkelside

batteri

substantiv intetkjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘slagsmål, kamp’

Betydning og bruk

  1. (område av festning med) et visst antall kanoner som ledes samlet
  2. grunnenhet i artilleriet (som tilsvarer kompani i andre våpengrener)
  3. (en nærmere avgrenset del av) fast skyts på et krigsskip
  4. (gruppe av sammenkoplede) galvanisk(e) element(er) eller akkumulator(er) som omformer kjemisk energi til elektrisk strøm
    Eksempel
    • bytte batteri på røykvarsleren
  5. slagverkgruppe i et orkester;
  6. del av røranlegg der væske med ulik temperatur blir blandet;
  7. i overført betydning: stor mengde
    Eksempel
    • et helt batteri med vinflasker

Faste uttrykk

  • lade batteriene
    samle krefter til ny innsats
    • nå skal det bli godt med noen fridager for å få ladet batteriene
Artikkelside

veritabel

adjektiv

Opphav

fra fransk, av verité ‘sannhet’; av latin verus ‘sann’

Betydning og bruk

som har alle de typiske egenskapene;
ekte, virkelig
Eksempel
  • ryke sammen i et veritabelt slagsmål
Artikkelside

slåsskamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at noen slåss (1);
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

slagsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2, 3)

Tyding og bruk

  1. det å slåst (1) eller kjempe, oftast med berre nevar;
    Døme
    • kome i slagsmål;
    • fyll og slagsmål
  2. i overført tyding: skarpt ordskifte mellom særs usamde partar
    Døme
    • partileiarane var i slagsmål i beste sendetid
Artikkelside

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det barkar gale i veg

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke i slagsmål
  • barke saman
    gå i kamp
    • laga barka saman på bana
Artikkelside

skamslå

verb

Tyding og bruk

slå forderva;
gje kraftig juling
Døme
  • bli skamslått i eit slagsmål

Faste uttrykk

  • skamslå seg
    slå seg kraftig
    • han fall utfor skrenten og skamslo seg
Artikkelside

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
    Døme
    • ròten fisk;
    • rotne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. lite sterk, veik, kraftlaus, morken
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • han er ròten – duger ikkje i slagsmål eller styrkeprøve
  4. Døme
    • hesten er ròten
  5. moralsk forderva, korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn
Artikkelside

regulær

adjektiv

Opphav

av latin regularis, av regula ‘rettesnor’

Tyding og bruk

  1. regelbunden, regelrett;
    Døme
    • ein regulær mangekant
  2. Døme
    • eit regulært slagsmål

Faste uttrykk

  • regulære troppar
    troppar som høyrer til den faste hæren i landet
  • regulært uttrykk
    i matematisk logikk og IT: system for bruk av spesialteikn og bokstavar til å styre operasjonar i dataprogram
Artikkelside

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin campus ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. fiendtleg samanstøyt;
    slag, strid
    Døme
    • vere i kamp;
    • ein kamp på liv og død;
    • rundt 1000 soldatar fall i kamp;
    • kampane ved Verdun
  2. slagsmål
    Døme
    • det vart ein kamp på tørre nevane
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Døme
    • ein kamp mellom Viking og Brann
  4. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • kjempe ein kamp for å bli trudd;
    • det er kamp om studieplassar;
    • kampen mot fattigdom;
    • mane til kamp mot korrupsjon;
    • mange gjev opp utan kamp;
    • ein kamp mellom by og land

Faste uttrykk

  • gje opp kampen
    gje opp å kjempe
  • i kampens hete
    i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
    • det var mykje som kom fram i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kampen for tilværet
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe
Artikkelside

egle

egla

verb

Opphav

truleg samanheng med agg

Tyding og bruk

prøve å få til strid eller slagsmål;
Døme
  • stå og egle

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • egle opp folk med spitord
  • egle seg inn på
    trengje seg inn på (med provoserande framferd)
    • brautande karar som eglar seg inn på andre
Artikkelside

berre 4

adverb

Opphav

av berr

Tyding og bruk

  1. ikkje meir eller fleire enn;
    ikkje noko anna enn;
    einast, aleine
    Døme
    • han er berre 10 år gammal;
    • det er ikkje lite berre det;
    • det var berre moro;
    • det er berre eg som kjem;
    • eg har det berre bra
  2. brukt til å uttrykkje atterhald
    Døme
    • ho var flink, ho kunne berre ha vore litt raskare
  3. brukt til å streke under eit vilkår eller ynske
    Døme
    • det skader ikkje å krangle når det berre ikkje kjem til slagsmål;
    • den som berre er dum nok, trur på kva det skal vere;
    • hadde vi berre hatt meir pengar
  4. brukt til å streke under ei oppmoding eller eit påbod:
    Døme
    • berre kom inn!
    • det er berre å forsvinne

Faste uttrykk

  • berre blåbær
    noko som er lite å bry seg om;
    ein bagatell
  • berre ikkje
    så nær som;
    utan (2, 4)
    • alle såg det, berre ikkje han
  • berre sorga
    mislukka, utan lyspunkt
  • berre så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var berre så vidt dei greidde seg
  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
  • ikkje berre berre
    ikkje så heilt lett;
    krevjande
Artikkelside

batteri

substantiv inkjekjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

av fransk , opphavleg ‘slagsmål, kamp’

Tyding og bruk

  1. del av festningsverk med ei viss mengd kanonar som verkar saman
  2. grunneining i artilleriet (som svarer til kompani i andre våpenslag)
  3. (ein nærmare avgrensa del av) fast skyts på eit krigsskip
  4. (gruppe av samankopla) galvanisk(e) element (6) eller akkumulator(ar) som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
    Døme
    • batteri til røykvarslaren
  5. slagverkgruppe i eit orkester
  6. del av røyranlegg der væske med til dømes ulik temperatur kjem saman;
  7. i overført tyding: mengd
    Døme
    • eit heilt batteri med tomflasker

Faste uttrykk

  • lade batteria
    samle krefter til ny innsats
    • ein kan knapt tenkje seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet
Artikkelside

veritabel

adjektiv

Opphav

frå fransk, av verité ‘sanning’; av latin verus ‘sann’

Tyding og bruk

som har alle dei typiske eigenskapane;
retteleg, skikkeleg
Døme
  • ryke i hop i eit veritabelt slagsmål
Artikkelside
Side 1 av 3