Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

slagsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

det å slåss, oftest med tørre never

knivstikker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som stikker med kniv i slagsmål

slåsskjempe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sterk person som gjerne deltar i slagsmål

slåss

verb

Opphav

av slå (2 egentlig ‘slå hverandre’

Betydning og bruk

  1. være i slagsmål
    Eksempel
    • slåss på tørre never
  2. Eksempel
    • slåss mot overmakten;
    • slåss med en sykdomstri med

Faste uttrykk

  • slåss om
    kjempe, kappes om
    • hundene sloss om maten

blodig

adjektiv

Opphav

norrønt blóðugr

Betydning og bruk

  1. tilsølt med blod
    Eksempel
    • en blodig nese
  2. som fører til blodsutgytelse
    Eksempel
    • et blodig slagsmål;
    • en blodig borgerkrig
  3. grusom, forferdelig;
    hjerteløs, urimelig
    Eksempel
    • blodige priser;
    • en blodig urett;
    • ta blodig hevn;
    • blodig alvor
    • brukt som adverb
      • bli blodig fornærmet;
      • det er blodig urettferdig
  4. Eksempel
    • en blodig skildring

scene, sene 2

substantiv hankjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; av gresk skene ‘bu, telt’

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, ofte opphøyet fra gulvet, der en forestilling blir vist;
    jamfør podium
    Eksempel
    • scenen i lokalet var dårlig;
    • scenen forestiller en dagligstue
  2. avsnitt i en film eller en akt i et teaterstykke
    Eksempel
    • akten har tre scener
  3. situasjon, opptrinn
    Eksempel
    • det ender med stygge scener og slagsmål
  4. pinlig opptrinn, oppgjør, trette
    Eksempel
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • gå til scenen
    bli skuespiller
  • sette i scene
    • planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    • sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet

fylleslagsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

slagsmål i fylla

klammeri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk av klammer ‘larm, bråk’; beslektet med glam (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • komme i klammeri med noen

durabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘varig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et durabelt slagsmål;
  • et durabelt uvær;
  • en durabel fest
  • brukt som adverb
    • vinne durabelt

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin campus ‘(slag)mark’

Betydning og bruk

  1. fiendtlig sammenstøt;
    slag, strid
    Eksempel
    • være i kamp;
    • en kamp på liv og død;
    • mange soldatar falt i kamp;
    • rapportere om kampene
  2. slagsmål
    Eksempel
    • det var kamp med knyttede never
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Eksempel
    • kampen om seieren stod blant de fire beste
  4. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • kamp om studieplasser;
    • kampen mot kreft;
    • kjempe en kamp med seg selv;
    • mane til kamp for bedre kår;
    • hun gir seg ikke uten kamp;
    • en kamp mellom godt og vondt

Faste uttrykk

  • gi opp kampen
    gi opp å kjempe
  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kampen for tilværelsen
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe

Nynorskordboka 25 oppslagsord

slagsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (2, 3)

Tyding og bruk

det å slåst, dragast, takast, oftast med tørre nevar
Døme
  • kome, liggje i slagsmål

barke i hop

Tyding og bruk

ryke i slagsmål;
Sjå: barke

bardage

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bardagi

Tyding og bruk

hundeslagsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. slagsmål mellom hundar
  2. i overført tyding: kvast oppgjer;
    Døme
    • eit politisk hundeslagsmål

batteri

substantiv inkjekjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

av fransk , opphavleg ‘slagsmål, kamp’

Tyding og bruk

  1. del av festningsverk med ei viss mengd kanonar som verkar saman
  2. grunneining i artilleriet (som svarer til kompani i andre våpenslag)
  3. (ein nærmare avgrensa del av) fast skyts på eit krigsskip
  4. (gruppe av samankopla) galvanisk(e) element (6) eller akkumulator(ar) som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
    Døme
    • batteri til røykvarslaren
  5. slagverkgruppe i eit orkester
  6. del av røyranlegg der væske med til dømes ulik temperatur kjem saman;
  7. i overført tyding: mengd
    Døme
    • eit heilt batteri med tomflasker

Faste uttrykk

  • lade batteria
    samle krefter til ny innsats
    • ein kan knapt tenke seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet

knivstikkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som bruker kniv i slagsmål

fylleslagsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slagsmål i fylla

slåst

verb

Opphav

av slå (2 eigenleg ‘slå kvarandre’

Tyding og bruk

  1. vere i slagsmål;
    Døme
    • dei slost så blodet rann;
    • slåst med ein sjukdomstri med
  2. Døme
    • slåst mot overmakta

Faste uttrykk

  • slåst om
    kappast, kjempe om
    • hundane slost om maten

åtløp, åtlaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt athlaup ‘overfall’

Tyding og bruk

  1. trette, slagsmål, med kniv og liknande

berre 4

adverb

Opphav

av berr

Tyding og bruk

  1. ikkje meir eller fleire enn;
    ikkje noko anna enn;
    einast, aleine
    Døme
    • han er berre 10 år gammal;
    • det er ikkje lite berre det;
    • det var berre moro;
    • det er berre eg som kjem;
    • eg har det berre bra
  2. brukt til å uttrykkje atterhald
    Døme
    • ho var flink, ho kunne berre ha vore litt raskare
  3. brukt til å streke under eit vilkår eller ynske
    Døme
    • det skader ikkje å krangle når det berre ikkje kjem til slagsmål;
    • den som berre er dum nok, trur på kva det skal vere;
    • hadde vi berre hatt meir pengar
  4. brukt til å streke under ei oppmoding eller eit påbod:
    Døme
    • berre kom inn!
    • det er berre å forsvinne

Faste uttrykk

  • berre blåbær
    noko som er lite å bry seg om;
    ein bagatell
  • berre ikkje
    så nær som;
    utan (2, 4)
    • alle såg det, berre ikkje han
  • berre sorga
    mislukka, utan lyspunkt
  • berre så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var berre så vidt dei greidde seg
  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
  • ikkje berre berre
    ikkje så heilt lett;
    krevjande