Bokmålsordboka
slåsskjempe
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en slåsskjempe | slåsskjempen | slåsskjemper | slåsskjempene |
hunkjønn | ei/en slåsskjempe | slåsskjempa |
Betydning og bruk
sterk person som gjerne deltar i slagsmål
Eksempel
- bråkmakere og slåsskjemper ble bortvist av politiet