Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

skrog

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kropp uten hode og lemmer
  2. hoveddel av skip, fly, vogn og lignende

lengde overalt

Betydning og bruk

lengde på et fartøy målt mellom ytterpunktene på et skrog;

vrak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; beslektet med norrønt rek ‘drivgods’

Betydning og bruk

  1. (skrog av) totalhavarert fartøy;
    Eksempel
    • forurensende vrak langs norskekysten
  2. gjenstand som er skadd eller ødelagt og ikke kan brukes
    Eksempel
    • flyet ble totalt vrak;
    • kjøre bort vraket av bilen
  3. person som er fysisk eller psykisk nedbrutt
    Eksempel
    • et fordrukkent vrak;
    • kjenne seg som et vrak

Faste uttrykk

  • kaste/slå vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene;
    • de ville ikke slå vrak på sine idealer

overalt

adverb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

alle steder
Eksempel
  • jeg har lett overalt

Faste uttrykk

  • lengde overalt
    lengde på et fartøy målt mellom ytterpunktene på et skrog

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Betydning og bruk

  1. organisk helhet som utgjør et menneske eller dyr;
    Eksempel
    • få litt mat i kroppen;
    • ta skade både på kropp og sjel;
    • han svettet over hele kroppen;
    • bestemme over sin egen kropp;
    • hunden logret med halve kroppen
  2. Eksempel
    • hva heter så den kroppen?
  3. hoveddel av maskin eller teknisk konstruksjon;

Faste uttrykk

  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis

utriggerkano

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kano med seil som har ekstra skrog på utriggere til støtte mot krengning

utrigger

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk outrigger

Betydning og bruk

  1. stang på båt med ekstra skrog som hindrer båten i å kantre;
  2. båt med utrigger (1)
  3. bom (1, 4) som rigges ut fra skroget eller den faste riggen på fartøy
  4. utstikkende del av brygge til å fortøye båter i
    Eksempel
    • legge på en utrigger i forlengelse av brygga

trimaran

substantiv hankjønn

Opphav

av tri-; jamfør katamaran

Betydning og bruk

seilbåt med tre skrog

RIB, ribb

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av engelsk rigid-hulled inflatable boat

Betydning og bruk

liten, oppblåsbar båt (1) med stivt skrog (2)

flykropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrog (2) på fly

Nynorskordboka 11 oppslagsord

skrog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kropp utan hovud og lemer;
    opna kropp av dyr, særleg bukhola
  2. hovuddel av fly, skip, vogn og liknande
    Døme
    • skipet frårekna overbygg og rigg kallar vi skrog

vrak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (2

Tyding og bruk

  1. (skrog av) skip som er totalhavarert;
    Døme
    • dei overvakar vrak langs kysten der det er fare for oljeutslepp
  2. Døme
    • leite etter vrak langs stranda
  3. noko som er skadd eller øydelagt og ikkje kan brukast
    Døme
    • køyre bilen til vrak;
    • mindre sagbord og skadd tømmer blir rekna for vrak
  4. person som er fysisk eller psykisk nedbroten
    Døme
    • eit alkoholisert vrak;
    • kjenne seg som eit vrak

Faste uttrykk

  • kaste/slå vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonane;
    • fleire måtte slå vrak på slektsgarden

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Tyding og bruk

  1. organisk heilskap som utgjer eit menneske eller dyr;
    Døme
    • ta skade både på kropp og sjel;
    • ho pustar ut og strekkjer på kroppen;
    • ungdomane treng mat i kroppen;
    • ha ein veltrent kropp;
    • måren har ein slank og smidig kropp
  2. Døme
    • han var ein hissig kropp som ikkje kunne styre seg
  3. hovuddel av maskin eller teknisk konstruksjon;

Faste uttrykk

  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis

utriggarkano

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kano med segl som har ekstra skrog på utriggarar til støtte mot krenging

trimaran

substantiv hankjønn

Opphav

av tri-; jamfør katamaran

Tyding og bruk

seglbåt med tre skrog

utriggar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk outrigger

Tyding og bruk

  1. stong på båt med ekstra skrog som hindrar båten i å kantre;
  2. bår med utriggar (1)
  3. bom (1, 4) som går ut frå skroget eller den faste riggen på eit fartøy
  4. utstikkande del av bryggje til å fortøye båtar i
    Døme
    • båtplassen har ein utriggar

katamaran

substantiv hankjønn

Opphav

frå tamil , av kattu ‘bunde’ og maram ‘tre’

Tyding og bruk

fartøy med to smale skrog bunde saman med bjelkar eller ei plattform

plastbåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt med skrog av plast;
til skilnad frå trebåt

RIB, ribb

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av engelsk rigid-hulled inflatable boat

Tyding og bruk

liten, oppblåsbar båt med stivt skrog (2)

flykropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skrog (2) på fly