Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

skrik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å skrike (, 1);

lyd av skriking

Eksempel

skrik og skrål;
sette i et skrik

- fugleskrik
- ungeskrik

Faste uttrykk

mye skrik og lite ull
- store anstrengelser uten nyttige resultater
- mye oppstyr uten særlig grunn
siste skrik
nyeste mote
rysjer og volanger er siste skrik fra Paris

Artikkelside

skrike 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

utstøte høye, skingrende lyder;
hyle, yle
Eksempel
- skrike høyt av smerte
gråte høyt
Eksempel
- småbarn skriker når de er sultne
bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterk følelse;
rope
Eksempel
- skrike om hjelp;
- skrike i munnen på hverandre
gi fra seg en høy og skjærende eller pipende lyd;
knirke, hvine
Eksempel
- porten skrek på hengslene;
- stormen skrek rundt huset
i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
jamfør skrikende
Eksempel
- nøden skrek mot oss;
- farger skrek imot oss

Faste uttrykk

skrike opp
gi høylytt uttrykk for noe
skrike ut
rope ut

Artikkelside

så 5

adverb

Opphav

norrønt svá

Betydning og bruk

brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt;
deretter (1), etterpå
Eksempel
- først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter;
- da jula kom, så satte kulda inn;
- først til Bodø, så til Tromsø;
- så var det det ene og så det andre;
- så en dag ringte det på døra
som en følge eller konsekvens av det som kommer før;
dermed, altså (1)
Eksempel
- så er den saken avgjort;
- hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil;
- ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen;
- når du ikke vil, så må du;
- kom hit, så skal du få se;
- så er den saken avgjort
i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
Eksempel
- det er ikke så lite;
- de brukte så altfor lang tid;
- det er ikke så sikkert;
- jeg har det ikke så verst;
- du tar så skammelig feil;
- det har du så evig rett i;
- nei, så sørgelig!
- det er ikke så nøye;
- jeg sier så mange takk;
- folk sier så mye;
- det var så vakkert vær;
- vi ses ikke så ofte;
- ble du så redd?
- de er pokker så lure;
- tre ganger så mange;
- dobbelt så stor;
- så stor som du er, burde du vite bedre;
- skrik ikke så høyt!
i større grad enn forventet
Eksempel
- jeg er så dum!
- au, det svir så;
- det blåser så ute i dag;
- den koster så mye
på den eller den måten;
slik (4)
Eksempel
- én vil ha det så, en annen så;
- var det så du sa?
- de sier så;
- om jeg må si det så;
- det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse;
- nei, nei, ikke så;
- så må du gjøre
i tillegg;
dessuten, dertil (2)
Eksempel
- grønnsaker er godt, og så er det sunt;
- hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
som refererer til noe tidligere;
dette, slik
Eksempel
- de sier så;
- var det så du tenkte å gjøre det?
- i så fall
brukt forsterkende;
enn (3, 3)
Eksempel
- hvor en så kommer;
- han lover hva det så skal være
brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
Eksempel
- så, du har ikke kjennskap til dette?
- så, du vil ikke?
brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet eller lignende;
sånn (6)
Eksempel
- så, da var vi ferdige her

Faste uttrykk

om så bare
i det minste
du må komme inn, om så bare et kvarter;
du må spise litt, om så bare et knekkebrød
om så er
hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
vi kan begynne i morgen, om så er
så der
ikke særlig bra;
så som så
været var så der hele ferien
så lenge
- inntil videre;
  foreløpig (1)
  du kan vente her så lenge
- brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
  ha det bra så lenge!
så som
brukt foran oppregning: som, for eksempel
strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
så som så
ikke særlig bra
eksamen gikk så som så
så visst
uten tvil;
visselig
så visst kan hun svømme;
jeg er så visst ikke den første som sier dette
så, så
brukt for å roe ned eller trøste
så, så, dette ordner seg

Artikkelside

sønderrive

verb

Opphav

jamfør sønder

Betydning og bruk

rive i stykker;
ødelegge helt;
jamfør sønderreven
Eksempel
- lederen sønderriver landet sitt;
- aktor sønderrev argumentene til forsvareren
brukt som adjektiv: opprivende, hjerteskjærende
Eksempel
- et sønderrivende skrik;
- regionen har hatt flere sønderrivende kriger

Artikkelside

sette i

Betydning og bruk

ytre seg med kraft;

Se: sette

Eksempel

sette i et skrik

Artikkelside

siste skrik

Betydning og bruk

nyeste mote;

Se: skrik

Eksempel

rysjer og volanger er siste skrik fra Paris

Artikkelside

bortefra

preposisjon

Betydning og bruk

fra et sted som ligger et stykke unna

Eksempel

høre et skrik bortefra skogen

brukt som adverb:
- langt bortefra

Artikkelside

ull

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ull

Betydning og bruk

hår på eller av sau (og visse andre dyr)
Eksempel
- et plagg av ull
i sammensetninger: masse av hår, tråder eller fibrer
Eksempel
- bomull, myrull, stålull, treull

Faste uttrykk

av samme ulla
av samme (tvilsomme) slaget
de to partiene er av samme ulla
mye skrik og lite ull
- store anstrengelser uten nyttige resultater
- mye oppstyr uten særlig grunn

Artikkelside

stygg

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Betydning og bruk

som tar seg dårlig ut;
med utiltalende utseende
Eksempel
- være stygg å se på;
- være stygg på håret;
- ha stygge tenner;
- ha stygg håndskrift;
- ha et stygt bilde på veggen;
- dressen var flekkete og stygg;
- styggere hus har jeg aldri sett;
- årets styggeste nybygg
slem, vond
Eksempel
- være stygg mot noen;
- tenke stygge tanker;
- stygge gjerninger;
- en stygg beskylding
- brukt som adverb:
  fare stygt fram
farlig, skremmende
Eksempel
- sjøen gikk stygg;
- stygge våpen;
- en stygg sykdom;
- en stygg sving
lei, fæl
Eksempel
- en stygg affære;
- en stygg ulykke;
- være stygg til å banne
faretruende, illevarslende
Eksempel
- se stygt ut for noen
- brukt som adverb:
  drømme stygt
uvøren, dumdristig
Eksempel
- stygg råkjøring
om lyd: høy og skremmende
Eksempel
- et stygt skrik;
- det var stygt å høre på;
- det piper stygt i mikrofonen
ufyselig, ruskete
Eksempel
- stygt vær
usømmelig
Eksempel
- fortelle stygge historier;
- skrive stygge ord på doveggen
brukt som forsterkende forledd;
i ord som styggbratt, styggfort, styggammel

Faste uttrykk

være stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord

Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

av det eller det slag, sånn
Eksempel
- slike sko vil jeg også ha;
- er du en slik fyr;
- hva koster en slik lue?
- det var slik en vakker dag
- den slags
  slikt hender ofte
- vurderende, ofte nedsettende:
  og slikt skal være lærer;
  slike ski han hadde! – så flotte ski han hadde!
i forbindelser som
Eksempel
- ha slikt å gjøre – like godt kunne gjøre det ene som det andre
som adverb: på den(ne) måten, sånn
Eksempel
- gjør det slik;
- det ser slik ut;
- det falt seg slik;
- er det slik å forstå?
- dra av gårde slik en står og går;
- ikke skrik slik;
- jeg fryser slik på beina – fryser svært

Faste uttrykk

slikt slag
det samme;
ett fett

Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

skrik

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å skrike (, 1);

lyd av skriking

Døme

skrik og skrål;
setje i eit skrik

- fugleskrik
- ungeskrik

Faste uttrykk

mykje skrik og lite ull
- mykje strev utan nyttig resultat
- mykje oppstyr utan særleg grunnlag
siste skrik
nyaste moten
rysjar og volangar er siste skrik frå Paris

Artikkelside

skrike 2

skrika

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

setje i høge og skjerande lydar;
hyle, yle
Døme
- skrike høgt av smerte
gråte høgt
Døme
- småbarn skrik når dei svelt
bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle;
rope
Døme
- skrike i munnen på kvarandre;
- skrike om hjelp
gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd;
knirke, kvine
Døme
- døra skreik på hengslene;
- stormen skreik rundt huset
overført tyding: kome kraftig til uttrykk;
jamfør skrikande
Døme
- fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult;
- armoda skreik imot oss

Faste uttrykk

skrike opp
uttrykkje noko høglydt
skrike ut
rope ut

Artikkelside

langdregen

adjektiv

Tyding og bruk

som er dregen ut i lengda;

for langvarig;

langdradd, langdryg, langvoren

Døme

ein langdregen ås;
eit langdrege skrik;
ho var lei av langdregne taler;
møta var ofte langdregne

Artikkelside

ull

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ull

Tyding og bruk

hår på eller av sau (eller visse andre dyr)
Døme
- angoraull;
- lammeull;
- saueull;
- klippe ulla av sauen;
- tråd, garn, klede av ull
masse av hår, trådar eller fibrar
Døme
- bomull;
- myrull;
- steinull;
- stålull;
- treull

Faste uttrykk

av same ulla
av same (tvilsame) slaget
ho er av same ulla som resten av familien
mykje skrik og lite ull
- mykje strev utan nyttig resultat
- mykje oppstyr utan særleg grunnlag

Artikkelside

synast

verb

Opphav

norrønt sýnast; eigenleg refleksiv av syne (

Tyding og bruk

sjå ut til
Døme
- det synest vere såleis;
- det synest meg å vere det beste;
- eg syntest at dei var like – for meg såg dei like ut
- meine, tenkje, tykkje
  vi syntest det var godt nok;
  eg syntest høyre eit skrik;
  kva synest du?
finne for godt, like, ynskje
Døme
- du kan kome når du synest

Faste uttrykk

synast om
like

Artikkelside

stygg 2

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Tyding og bruk

som tek seg dårleg ut;
med utiltalande utsjånad
Døme
- vere stygg å sjå på;
- vere stygg på håret;
- ha stygge tenner;
- ei stygg handskrift;
- dressen var flekkete og stygg;
- eit stygt måleri;
- det eine huset styggare enn det andre;
- det styggaste bygget i byen
slem, uskikkeleg, vond
Døme
- vere stygg mot nokon;
- ei stygg skulding;
- stygge gjerningar
- brukt som adverb:
  fare stygt fram
farleg, skremmande
Døme
- ein stygg sving;
- ein stygg sjukdom;
- stygge våpen
fæl, lei
Døme
- ei stygg ulykke;
- ein stygg affære;
- vere stygg til å banne
faretruande, illevarslande
Døme
- sjå stygt ut for nokon
- brukt som adverb:
  drøyme stygt
dumdristig, tankelaus
Døme
- stygg køyring
om lyd: høg og skremmande
Døme
- eit stygt skrik;
- det var stygt å høyre
ufyseleg, ruskete
Døme
- stygt vêr
usømeleg
Døme
- fortelje stygge historier;
- skrive stygge ord på doveggen
redd, sky;
jamfør folkestygg
brukt som forsterkande forledd;
i ord som styggbratt, styggfort, styggammal

Faste uttrykk

vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord

Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

som har den eller den eigenskapen;
av det eller det slaget;
sånn
Døme
- det var ein slik el. slik ein fin dag;
- slike sko vil eg òg ha;
- kva kostar ein slik blyant?
- den slags, såvore
  slikt hender ofte
- nedsetjande:
  og slikt skal vere lærar!
  slike ski ho hadde! – så flotte ski ho hadde!
  han fekk ta slikt han ville – han fekk ta så mykje han ville;
  anna slikt til – dobbelt så mykje;
  ho var no slik og slik – så som så;
  ha slikt å gjere – like godt kunne gjere det eine som det andre
som adverb: på den(ne) måten, så, sånn
Døme
- gjer det slik;
- det ser slik ut;
- det fall seg slik;
- er det slik å forstå?
- dra av stad slik ein står og går;
- ikkje skrik slik;
- eg frys slik på føtene – frys svært

Faste uttrykk

slikt slag
det same;
eitt feitt

Artikkelside

skjere 3

skjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
jamfør skoren
Døme
- skjere brød;
- skjere åkeren;
- skjere ut noko i tre;
- skjere seg med kniv;
- skjere over strupen på eit dyr;
- ho skar av eit stykke;
- buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
- skjere hestar
gni, gnisse
Døme
- skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
- skjere i veg;
- bilen skar ut av vegen
krysse (1, 2)
Døme
- parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande;
jamfør skjerande (1)
Døme
- eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
- lyset skar i auga
ha eit skjær (1, 1) av
Døme
- fargane skar i grønt

Faste uttrykk

skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig;
jamfør hjarteskjerande
skjere klar
gå fri;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
- breste, sprekke
  røysta skjer seg;
  mjølka skar seg;
  motoren har skore seg
- slå feil
  opplegget skar seg
- ta ei viss lei
  Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
  båten skar seg fram i bølgjene;
  skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet

Artikkelside

setje, sette

setja, setta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt setja; opphavleg kausativ til sitja

Tyding og bruk

plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
- setje barnet på fanget;
- ho set maten på bordet;
- dei sette skoa i gangen;
- ho har sett kua på båsen;
- han er sett i fengsel;
- setje namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
- setje døra på gløtt;
- setje sinna i kok;
- dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
- setje flekk på duken;
- ho set musikk til eit dikt;
- han sette ein deig
plante
Døme
- setje poteter
tilføre, gje
Døme
- setje vaksine
satse, våge
Døme
- setje 1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
- manuskriptet kan setjast;
- sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
- setje folk i arbeid;
- setje nokon på sporet;
- han set i gang;
- ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
- setje over elva;
- setje nokon i land;
- setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
- setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
- setje hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
- setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
- setje ein frist;
- setje streng straff for noko;
- setje noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
- setje nokon til ein jobb;
- setje bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
- møtet er sett

Faste uttrykk

bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
- feste
  setje noko fast
- arrestere
- målbinde
  han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
- bere fram
  setje fram mat
- hevde
  setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik;
setje i å gråte
setje i brann
- setje fyr på;
  tenne på
  ho fekk bilen sin sett i brann;
  dei truga med å setje byen i brann
- kalle fram sterke kjensler
  ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman;
montere
setje i hop eit byggjesett
setje i scene
- planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
- setje i gang
  ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
- plassere under tak
  setje inn sykkelen
- fengsle
  han vart sett inn for fyll og bråk
- plassere, montere
  han skal setje inn videokamera i butikken;
  nye vindauge vart sette inn
- plassere på konto
  setje inn pengar i banken
- la kome på trykk
  setje inn ein annonse i avisa
- gni og få til å blande seg
  setje inn lêret med feitt
- ta til med stor kraft eller intensitet
  uvêret set inn;
  stormen sette inn for fullt
- bidra med;
  gjere ein ekstra innsats
  setje inn alle krefter;
  ikkje ha maktmiddel å setje inn;
  setje alt inn på noko
- lage mål
  setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
- minske
  setje ned prisane
- utnemne
  setje ned ein komité
setje om
omsetje (3) (frå eitt språk til eit anna)
setje opp
- stille opp
  setje opp eit gjerde;
  setje opp ein plakat
- skrive
  setje opp eit dokument;
  han sette opp eit reknestykke
- høgje, auke
  setje opp prisane
- feste opp
  setje opp håret
- vise
  setje opp eit surt andlet
- setje i scene (1)
  setje opp eit teaterstykke
setje over
- plassere på omn for å koke noko
  setje over potetene
- endre sambandslinje
  setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like;
setje høgt
setje på
- få til å virke
  sette på bremsene
- velje ut (husdyr) til al
  setje på større bøling
setje på ende
lage oppstyr;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
- plassere kroppen i sitjande stilling
  setje seg til bords;
  ho setter seg ned;
  han sette seg inn i bilen;
  dei har sett seg rundt bordet
- få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
  setje seg i gjeld;
  setje seg høge mål
- begynne, kome i gang
  toget sette seg i rørsle
- danne seg
  det sette seg verk i såret
- bli fast
  fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje til meir væske i løysninga
setje ut
- vente med;
  utsetje (1)
  setje ut saka
- spreie
  setje ut rykte
- plassere ut i naturen for å auke bestanden
  setje ut yngel
- plassere fangstreiskap
  setje ut snarer
- overlate oppdrag til andre
  setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan;
setje i verk

Artikkelside

prikke

prikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

setje prikkar;
lage, merkje av med hjelp av prikkar
Døme
- prikke ei linje
stikke (2, 1)
Døme
- prikke hol på ein ballong
kjenne som stikk;
jamfør prikkande
Døme
- det prikkar i beina mine
røre ved, pirke i
Døme
- ungen skrik når ein prikkar på han;
- prikke i maten
pirke på;
kritisere
Døme
- ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
i ballspel: sparke, sende (i mål)
Døme
- han prikkar ballen i mål

Faste uttrykk

prikke inn
- markere på kupong eller liknande
  prikke inn elleve rette
- få til å passe;
  tilpasse
  han hadde prikka inn forma til NM
- i ballspel: sparke, sende inn i mål
  ho prikka inn tre skot

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

skrik

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

skrike 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

så 5V

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sønderrive

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

sette i

Betydning og bruk

Eksempel

siste skrik

Betydning og bruk

Eksempel

bortefra

Betydning og bruk

Eksempel

ull

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stygg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slik

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 50 oppslagsord

skrik

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

skrike 2II

skrika

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

skrike 2

så 5

skrike 2

stygg 2

skjere 3