Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
97 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

skrik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å skrike
Eksempel
  • ungeskrik, reveskrik, fugleskrik;
  • skrik og skrål;
  • sette i et skrik;
  • mye skrik og lite ull – se ull

Faste uttrykk

  • siste skrik
    (etter fransk le dernier cri) nyeste mote
Artikkelside

skrike 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. utstøte høye, skingrende lyder
    Eksempel
    • skrike høyt av smerte;
    • småbarn skriker når de er sultne
  2. Eksempel
    • skrike om hjelp;
    • skrike i munnen på hverandre
  3. Eksempel
    • porten skrek på hengslene;
    • stormen skrek rundt huset
  4. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • skrikende nød – uhyggelig, avskrekkende;
    • skrikende farger – grelle;
    • en skrikende motsetning – skarp, grell

Faste uttrykk

  • skrike opp
    gi høylytt uttrykk for noe
  • skrike ut
    rope ut
Artikkelside

primalskrik

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin primalis

Betydning og bruk

det nyfødte barns skrik av angst og smerte
Artikkelside

kaldslig

adjektiv

Opphav

norrønt kaldligr

Betydning og bruk

Eksempel
  • et kaldslig skrik
Artikkelside

måkeskrik, måseskrik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skrik fra måke (1
Artikkelside

mye skrik og lite ull

Betydning og bruk

Se: mye, skrik, ull
  1. store anstrengelser uten nyttige resultater
  2. mye oppstyr uten særlig grunn
Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • få mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke
Artikkelside

nedenfra, nedafra, nedefra

preposisjon

Betydning og bruk

  1. nede fra
    Eksempel
    • høre et skrik nedenfra vannet
  2. brukt som adverb: i retning fra nede til oppe
    Eksempel
    • arabisk skrift leses nedenfra og oppover
Artikkelside

kra 2

interjeksjon

Betydning og bruk

lydord for å herme etter kråkas skrik
Eksempel
  • kra, kra, sier kråka
Artikkelside

kvass 2, hvass

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Betydning og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Eksempel
    • en kvass øks;
    • et kvast knivblad;
    • et dyr med kvasse tenner;
    • et vilt landskap med kvasse tinder
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitende;
    gjennomtrengende
    Eksempel
    • sette i et kvast skrik
    • brukt som adverb
      • det blåste kvast
  3. streng, brysk
    Eksempel
    • sende noen et kvast øyekast
    • brukt som adverb
      • nei, sa hun kvast
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Eksempel
    • kvasse hoder;
    • være kvass i replikken
  5. voldsom, heftig
    Eksempel
    • en kvass strid

Faste uttrykk

  • en kvass penn
    en kritisk og god uttrykksmåte
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

skrik

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 etter fransk le dernier cri

Tyding og bruk

  1. det å skrike (2;
    (lyd av) skriking
    Døme
    • ungeskrik;
    • skrik og skrål;
    • setje i eit skrik;
    • mykje skrik og lite ull – sjå ull (1)
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • siste skrik
    nyaste moten
Artikkelside

skrike 2

skrika

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. setje i høge og skjerande lydar, hyle, yle
    • skrike høgt av smerte
  2. gråte høgt
    • småbarn skrik når dei svelt
    • skrike i munnen på kvarandre;
    • skrike om hjelp
    • døra skreik på hengslene;
    • stormen skreik rundt huset
  5. i presens partisipp:
    • skrikande naud – uhyggjeleg, ovstor naud;
    • skrikande fargar – (altfor) skarpe fargar

Faste uttrykk

  • skrike opp
    uttrykkje noko høglydt
  • skrike ut
    rope ut
Artikkelside

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, frå mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
    Døme
    • potettynne;
    • vasstynne;
    • øltynne;
    • stå som sild i tynne – tettpakka;
    • tomme tynner ramlar mest – dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
  3. særleg i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
    Døme
    • ei tønne poteter – no særl: 100 kg
  4. eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (eigenleg høveleg areal til å så ei tønne korn på)

Faste uttrykk

  • ei tønne fisk
    eldre mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
  • ei tønne korn
    eldre mål for korn (og faste varer): 139 l
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside

primalskrik

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomalderlatin primalis

Tyding og bruk

skrik av angst og smerte frå eit nyfødd barn
Artikkelside

prikke

prikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje prikkar;
    lage, merkje av med hjelp av prikkar
    Døme
    • prikke ei linje
  2. Døme
    • prikke hol på ein ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkande
    Døme
    • det prikkar i beina mine
  4. røre ved, pirke i
    Døme
    • ungen skrik når ein prikkar på han;
    • prikke i maten
  5. pirke på;
    kritisere
    Døme
    • ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
  6. i ballspel: sparke, sende (i mål)
    Døme
    • han prikkar ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller liknande
      • prikke inn elleve rette
    • få til å passe;
      tilpasse
      • han hadde prikka inn forma til NM
    • i ballspel: sparke, sende inn i mål
      • ho prikka inn tre skot
Artikkelside

markskrikar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Marktschreier ‘person som skrik ut varene sine på ein marknad’

Tyding og bruk

person som driv overdriven og smaklaus reklame;
Artikkelside

kaldsleg

adjektiv

Opphav

norrønt kaldligr

Tyding og bruk

  1. heller kald;
  2. Døme
    • eit kaldsleg skrik
    • brukt som forsterkande adverb
      • fisken er kaldsleg stor her
Artikkelside

måseskrik, måkeskrik

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skrik frå måse
Artikkelside

mykje skrik og lite ull

Tyding og bruk

Sjå: mykje, skrik, ull
  1. mykje strev utan særleg resultat
  2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag
Artikkelside

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget
  • ha mykje å seie
    vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan særleg resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • mykje til kar
    svært til kar, ein grepa kar
  • mykje vil ha meir
    har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
Side 1 av 5