Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
77 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
skjelle
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skella
Betydning og bruk
bruke kjeft, skjenne
Eksempel
skjelle
og smelle
Faste uttrykk
skjelle huden full
overøse en med ukvemsord
skjelle ut
bruke kjeft på
Artikkelside
skjelle
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skille
(
2
II
, 4)
Eksempel
det
skjeller
ikke deg hva jeg gjør
Artikkelside
harve over
Betydning og bruk
Se:
harve
kjøre over med harv
Eksempel
harve over et jordstykke
skjelle ut
Eksempel
hun harver over samtidskulturen
gjøre noe fort og overflatisk
Eksempel
bandet harvet over flere spillesteder på en uke
i idrett: beseire
Eksempel
laget harvet over motstanderne
ha samleie
Eksempel
hun harvet over flere menn
Artikkelside
gi inn
Betydning og bruk
skjelle (noen) ut
;
Se:
gi
Eksempel
hun gav ham inn
Artikkelside
tømme seg
Betydning og bruk
Se:
tømme
kvitte seg med avføring eller urin
skjelle og smelle med alt en har på hjertet
Artikkelside
skjelle huden full
Betydning og bruk
skjelle ordentlig ut
;
Se:
hud
Artikkelside
kalle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kalla
Betydning og bruk
rope (på)
;
budsende
Eksempel
kalle
på hunden
;
plikten
kaller
;
bli kalt av Gud
;
kjenne seg kalt
;
kalle
tilbake varen
;
kalle
inn til møte
utnevne
(1)
Eksempel
bli kalt til biskop
gi navn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Eksempel
de kalte gutten Nils
;
vi
kaller
henne sjefen
;
kalle
seg fagmann
;
kalle
seg rik
;
kaller
du det å vaske?
rope
utnavn
til
;
skjelle ut
Eksempel
de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på
;
de kaller meg!
Faste uttrykk
kalle opp
gi navn eller noe eller noen
;
oppkalle
de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn
;
skolen er kalt opp etter forfatteren
anrope
trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
;
de ble kalt opp over radio
kalle ut
gi ordre om å møte
;
utkalle
alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut
Artikkelside
tømme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tǿma
;
av
tom
(
2
II)
Betydning og bruk
fjerne innholdet fra
;
gjøre tom
Eksempel
han tømmer glasset
;
hun tømte kontoen
;
lageret er tømt
;
tømme
søppel
;
tømme batteriet
la renne
;
helle
Eksempel
tømme
ut vannet
;
tømme
bensin på tanken
;
tømme grus på veien
Faste uttrykk
tømme seg
kvitte seg med avføring eller urin
skjelle og smelle med alt en har på hjertet
Artikkelside
skille
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skilja
, opprinnelig ‘kløyve’
Betydning og bruk
fjerne eller føre fra hverandre
Eksempel
skille
barken fra veden
;
skille
to som slåss
;
skille
gutter og jenter
danne grense
;
dele
Eksempel
høye fjell
skiller
Østlandet og Vestlandet
danne forskjell eller motsetning
Eksempel
det er mye som
skiller
dem
;
det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
vedkomme, rake,
skjelle
(
2
II)
Eksempel
hva
skiller
det deg?
holde fra hverandre
Eksempel
hun kunne ikke skille dem fra hverandre
Faste uttrykk
skille klinten fra hveten
skille det verdiløse fra det verdifulle
skille lag
gå fra hverandre
skille seg
oppløse seg
;
sprekke
fløten skiller seg
løse opp ekteskap fra
han vil skille seg fra henne
skille seg av med
bli kvitt
skille seg ut
være ulik andre
han tør å skille seg ut
;
denne boligen skiller seg ut
løse seg ut fra noe
saltet skiller seg ut når vannet fordamper
skille ut
velge eller plukke ut
skille ut de viktigste sakene
utsondre
smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner
Artikkelside
rive
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rífa
Betydning og bruk
slite i to eller flere biter
;
flerre, spjære, flenge
Eksempel
rive
sund noe
;
bjørnen rev i hjel sau
;
rive
seg sund på en spiker
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(1)
Eksempel
rive ost
brukt som adjektiv:
revne gulrøtter
gni
,
ripe
(
3
III
, 2)
Eksempel
rive
av en fyrstikk
slite, svi
Eksempel
gikta rev og slet i kroppen
;
brennevinet rev i halsen
rykke, slite
Eksempel
rive
seg i håret
;
rive
av seg lua
;
rive noen over ende
;
stormen rev vekk huset
rasere, jevne med jorda
Eksempel
rive
et hus
;
kvartalet bør
rives
velte, dytte ned
Eksempel
rive
et hinder
;
høydehopperen rev i første forsøk
Faste uttrykk
bli revet bort/vekk
dø brått og uventet
;
omkomme
hun ble revet bort i ung alder
;
familien ble brutalt revet vekk
forsvinne fra markedet
billettene ble revet bort
;
varene ble revet vekk fra hyllene
få revet pels
komme uheldig fra noe
rive av seg
fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
rive fra seg
gjøre seg fort ferdig
rive fra seg arbeidet på en time
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
rive med
gjøre begeistret
publikum ble revet med
rive med seg
trekke med seg
snøskredet river med seg flere hus
fenge, engasjere
artisten rev med seg publikum
rive opp
åpne brått og voldsomt
han river opp døra
rippe opp
rive opp gamle sår
;
rive opp i glemte ting
rive seg løs
gjøre seg fri fra
rive til seg
skaffe seg, legge under seg
Artikkelside
Nynorskordboka
45
oppslagsord
skjelle
3
III
skjella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skella
;
av
skjelle
(
3
III)
Tyding og bruk
bruke kjeft på, skjenne på
Døme
skjelle og smelle
;
skjelle nokon ut
Faste uttrykk
skjelle huda full
gje (nokon) drygt med vondord
;
kjefte veldig,
refse
dei skjelte meg huda full
Artikkelside
skjelle
2
II
skjella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalla
Tyding og bruk
skrelle
(
3
III)
,
smelle
(
2
II)
;
kvine
Artikkelside
skjelle
4
IV
skjella
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skjelle
(
3
III)
Tyding og bruk
blåse kaldt frå eit dalstrøk
Artikkelside
skjelle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
skjelle
(
3
III)
Tyding og bruk
kvass, kald vind i dalstrøka ned mot sjøen
jamn landvind
Artikkelside
kalle
kalla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalla
Tyding og bruk
rope (på)
;
bodsende
Døme
kalle på hunden
;
pliktene kallar
;
kalle inn til møte
;
bli kalla av Gud
;
er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
filmen kalla fram tårene
;
produsenten måtte kalle attende vara
utnemne
(
2
II)
Døme
ho vart kalla til biskop
gje namn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Døme
dei kalla dottera Saima
;
vi kallar henne sjefen
;
kalle seg fagmann
;
kalle seg rik
;
føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar
;
kallar du det å rydde?
rope
utnamn
til
;
skjelle ut
Døme
dei kallar meg!
stå og kalle kvarandre
Faste uttrykk
kalle opp
gje namn etter noko eller nokon
dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut
;
plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
(prøve å) kontakte
til dømes
gjennom eit radiosamband
flygeleiaren kalla opp flyet
;
dei vart kalla opp over radioen
kalle ut
gje ordre om å møte
medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
tømme
tømma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǿma
;
av
tom
Tyding og bruk
fjerne innhaldet frå
;
gjere tom
Døme
ho tømmer glaset
;
han tømde kassa
;
lagera er tømde
;
tømme boss
;
tømme
batteriet
la renne
;
helle
Døme
tømme
ut vatnet
;
tømme
mjølka over på flasker
;
tømme
gruslasset på vegen
Faste uttrykk
tømme seg
skilje seg med avføring eller urin
skjelle og smelle med alt ein har på hjartet
Artikkelside
skjale
skjala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjala
‘snakke, skråle’
;
samanheng
med
skjelle
(
3
III)
Tyding og bruk
fryde
,
more
(
1
I)
reise på vitjing
;
vere i gjestebod
Døme
skjale seg hos folk
Faste uttrykk
skjale seg
samlast til leik og moro
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
rase
2
II
rasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
rasa
Tyding og bruk
(gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned
;
rause nedover
Døme
vegen rasa ut
;
muren rasa saman
i
overført tyding
: falle kraftig
Døme
folketalet i bygda rasa nedover
fare vilt fram
;
herje, ståke
Døme
rase rundt i bil
;
stormen rasar
vere sint
;
skjelle og smelle
;
jamfør
rasande
(1)
Døme
rase mot styresmaktene
;
ho gret og rasa
Faste uttrykk
rase frå seg
herje fælt og så falle til ro
ungdomane måtte få rase frå seg
;
stormen har rasa frå seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100