Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
245 treff

Bokmålsordboka 149 oppslagsord

skje 2

verb

Opphav

av lavtysk (ge)schen

Betydning og bruk

finne sted;
Eksempel
  • det har skjedd en ulykke;
  • hva skjer?
  • han vet om alt som skjer i bygda
Artikkelside

skje 1, skei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skeið

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med eller til å røre, øse eller strø med
    Eksempel
    • bli matet med skje;
    • ta en skje med tran
  2. innhold i en skje (1, 1)
    Eksempel
    • en skje sukker
  4. sluk (1 formet som et skjeblad

Faste uttrykk

  • ta skjeen i en annen hånd
    forandre seg helt, ta seg sammen
Artikkelside

ufattelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en ikke kan fatte eller forstå;
Eksempel
  • det er ufattelig at slikt kan skje
  • brukt som adverb:
    • ufattelig rik
Artikkelside

ubegripelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan begripe;
    ufattelig, uforståelig
    Eksempel
    • at dette kan skje, er for meg helt ubegripelig
  2. svært stor
    Eksempel
    • vise en ubegripelig mangel på takt og tone
    • brukt som adverb:
      • være ubegripelig klossete
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

tenkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan forestille seg;
    som kan tenkes
    Eksempel
    • på alle tenkelige måter;
    • lete på alle tenkelige steder;
    • strømbruddet inntraff på verst tenkelig tidspunkt
  2. som kan skje eller være tilfelle;
    Eksempel
    • frykt er et tenkelig motiv for handlingen;
    • noen annen tenkelig forklaring fant han ikke
Artikkelside

sleiv 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør islandsk sleif, opprinnelig ‘kløyvd trestykke’

Betydning og bruk

stor skje til å øse eller røre med
Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i måneden)
    Eksempel
    • på samme dato;
    • en passende dato;
    • datoen i dag;
    • si en eksakt dato;
    • finne en endelig dato til arrangementet;
    • angi sted og dato
  2. tid for opprinnelse
    Eksempel
    • problemet er ikke av ny dato;
    • denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over holdbarhetsdatoen
      • maten går ut på dato;
      • melka har gått ut på dato for lengst
    • bli foreldet, umoderne eller avleggs
      • slike holdninger er gått ut på dato;
      • infrastrukturen har gått ut på dato
  • sette en dato
    bestemme hvilken dag noe skal skje
    • sette en dato for bryllupet;
    • arrangøren har ikke satt noen dato ennå
Artikkelside

utmale seg

Betydning og bruk

tenke seg til;
fantasere om;
Se: utmale
Eksempel
  • han utmaler seg alt det forferdelige som kan skje
Artikkelside

utmale

verb

Opphav

av male (2

Betydning og bruk

beskrive malende og detaljert
Eksempel
  • hun utmalte begivenheten til minste detalj

Faste uttrykk

  • utmale seg
    tenke seg til;
    fantasere om
    • han utmaler seg alt det forferdelige som kan skje
Artikkelside

Nynorskordboka 96 oppslagsord

skje

verb

Opphav

av lågtysk (ge)schen

Tyding og bruk

gå føre seg, hende (3, 1)
Døme
  • det har skjedd ei ulykke;
  • kva skjer?
  • ho veit om alt som skjer i gata
Artikkelside

tenkjeleg, tenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan tenkjast
    Døme
    • på alle tenkjelege måtar;
    • leite på alle tenkjelege stader;
    • uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
  2. som kan skje eller vere tilfelle;
    Døme
    • glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka;
    • ho finn inga tenkjeleg forklaring
Artikkelside

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Døme
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Døme
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Døme
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Døme
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Døme
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Døme
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer
Artikkelside

gå over stokk og stein

Tyding og bruk

Sjå: stokk
  1. gå gjennom ulendt terreng
    Døme
    • løypa gjekk over stokk og stein
  2. skje på ein uvyrden og slurvete måte;
    vere ute av kontroll
    Døme
    • prosjektet har gått litt over stokk og stein
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar
  3. Døme
    • gå med stokk
  4. brukt som etterledd i samansetningar: liten reiskap til å måle noko med
  5. (tjukk) stengel på visse planter
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. samling av noko eller nokon

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno
Artikkelside

utilgjeveleg, utilgiveleg

adjektiv

Tyding og bruk

umogleg eller vanskeleg å tilgje;
som ikkje bør skje
Døme
  • utilgjeveleg tabbe;
  • utilgjeveleg sommel
Artikkelside

utid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulagleg tidspunkt
Døme
  • skje på ei utid

Faste uttrykk

  • i tide og utide
    heile tida;
    støtt og stadig
    • dei kjem innom i tide og utide;
    • mase i tide og utide
  • i utide
    på ei ulagleg tid;
    utan føremål eller grunn
    • snakke i utide
Artikkelside

utebli

verb

Opphav

av lågtysk utbliven

Tyding og bruk

ikkje skje eller inntreffe;
ikkje kome
Døme
  • effekten uteblir ikkje;
  • spelaren uteblei frå treninga;
  • resultata har uteblitt
  • brukt som adjektiv:
    • uteblitte studentar;
    • uteblitt betaling
Artikkelside

utfalde, utfolde

utfalda, utfolda

verb

Opphav

etter tysk entfalten

Tyding og bruk

  1. la kome til uttrykk;
    utvikle, bruke, vise fram
    Døme
    • utfalde evnene sine
  2. gå føre seg;
    Døme
    • konflikten som utfaldar seg i Midt-Austen;
    • dei følgde med på dramaet som utfalda seg på tv-skjermen

Faste uttrykk

  • utfalde seg
    fritt vise evnene og ferdigheitene sine;
    slå seg laus;
    boltre seg
    • barna utfalda seg i leik;
    • talaren fekk utfalde seg fritt om emnet
Artikkelside