Bokmålsordboka
skje 1, skei
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skei | skeien | skeier | skeiene |
en skje | skjeen | skjeer | skjeene | |
hunkjønn | ei/en skei | skeia | skeier | skeiene |
ei/en skje | skjea | skjeer | skjeene |
Opphav
norrønt skeiðBetydning og bruk
Faste uttrykk
- ta skjeen i en annen håndforandre seg helt, ta seg sammen