Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

skipper

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘eier og fører av et skip’

Betydning og bruk

fører av mindre fartøy
Eksempel
  • kystskipper, fiskeskipper

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av skipper ‘skipper’

Betydning og bruk

lagkaptein i curling

den flygende hollender

Betydning og bruk

skip eller skipper som ifølge et sagn må seile til evig tid som straff for gudsbespottelse;

gamlebåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: båten en eide eller brukte før
Eksempel
  • han var skipper på gamlebåten

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
  2. Eksempel
    • kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
  3. i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
    Eksempel
    • hun er kaptein på landslaget

hollender

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig bare om person fra det nordvestlige Nederland

Betydning og bruk

  1. nederlandsk fartøy
  2. apparat for tilberedning av papirmasse

Faste uttrykk

  • den flygende hollender
    skip eller skipper som ifølge et sagn må seile til evig tid som straff for gudsbespottelse

ishavsskipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skipper på ishavsskute

jakteskipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skipper på en jakt (1

astronaut

substantiv hankjønn

Uttale

astronauˊt

Opphav

fra engelsk; nydanning av gresk astro- og nautes ‘skipper’

Betydning og bruk

(amerikansk) romfarer;
mannskap på et romskip;
jamfør kosmonaut

nautilus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk , av nautes ‘skipper’

Betydning og bruk

hver av flere tropiske blekksprutarter av slekta Nautilus

Nynorskordboka 11 oppslagsord

skipper

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘person som eig og fører eit skip’

Tyding og bruk

førar for eit (mindre) fartøy;
Døme
  • fiskeskipper;
  • kystskipper

den flygande hollendaren

Tyding og bruk

skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott;
Sjå: hollendar

hollendar

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg berre om person frå det nordvestlege Nederland

Tyding og bruk

  1. nederlandsk fartøy
  2. maskin til å lage papirmasse

Faste uttrykk

  • den flygande hollendaren
    skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av skipper ‘skipper’

Tyding og bruk

lagkaptein i curling

astronaut

substantiv hankjønn

Uttale

astronauˊt

Opphav

frå engelsk; nylaging av gresk astro- og nautes ‘skipper’

Tyding og bruk

(amerikansk) romfarar;
mannskap på eit romskip;
jamfør kosmonaut

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, frå mellomalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
  2. Døme
    • kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
  3. i idrett: spelar som er leiar for lagkameratane
    Døme
    • han var kaptein da laget vart seriemeister;
    • kapteinen sette straffen i mål

ishavsskipper

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skipper på ishavsskute

jakteskipper

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skipper på ei jakt (1

nautilus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk , av nautes ‘skipper’

Tyding og bruk

kvar av fleire tropiske blekksprutarter av slekta Nautilus

skute 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skúta; samanheng med skyte

Tyding og bruk

Døme
  • vere skipper på eiga skute

Faste uttrykk

  • forlate skuta
    slutte i ei stilling
  • styre skuta i åkeren
    mislykkast med noko