Bokmålsordboka
skuteløs, skutelaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skutelaus | skutelaust | skutelause | skutelause |
| skuteløs | skuteløst | skuteløse | skuteløse |
Betydning og bruk
mest i forbindelsen
Faste uttrykk
- skipper skuteløsperson som har mistet sin skute eller sin stilling