Bokmålsordboka
skute
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skute | skuten | skuter | skutene |
| hunkjønn | ei/en skute | skuta | ||
Opphav
norrønt skúta; beslektet med skyteBetydning og bruk
Faste uttrykk
- forlate skutaslutte i en stilling;
ta avskjed - styre skuta i åkerenmislykkes med noe