Bokmålsordboka
skute
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skute | skuten | skuter | skutene |
| hunkjønn | ei/en skute | skuta | ||
Opphav
norrønt skúta; beslektet med skyteBetydning og bruk
Eksempel
- seilskute, frakteskute
Faste uttrykk
- forlate skutaogså: ta avskjed, slutte (i ledende stilling)