Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

skifte 2

verb

Opphav

norrønt skipta

Betydning og bruk

  1. ta i stedet for noe annet;
    Eksempel
    • skifte bosted;
    • ansiktet skifter farge;
    • han skiftet skjorte
  2. kle seg om
    Eksempel
    • jeg må hjem og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
  4. gi hverandre gjensidig;
    Eksempel
    • skifte hogg;
    • skifte øyekast
  5. fordele verdier, eiendeler og gjeld i et dødsbo
    Eksempel
    • skifte et bo
  6. endre seg, veksle
    Eksempel
    • været skiftet alt i ett
    • brukt som adjektiv:
      • skiftende bris;
      • et skiftende landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i annen virksomhet;
    begynne med noe nytt
  • skifte ham
    • helt forandre utseende eller vesen
      • bevegelsen ha skiftet ham de siste årene
  • skifte på
    bytte på (å gjøre noe)
  • skifte roret
    legge roret over til motsatt side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • skifte ut
    bytte ut, fornye

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det;
    jamfør tidsvitne og øyevitne
    Eksempel
    • være vitne til en trafikkulykke
  2. i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Eksempel
    • sakkyndig vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  3. person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • bære vitne om
    vise
    • bygningene bærer vitne om en storhetstid
  • taust vitne
    • person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    • noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    • indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende, stø, fast
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. Eksempel
    • være en stadig gjest hos en;
    • stadige gjentakelser
  3. Eksempel
    • gå i en stadig rus
  4. Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene;
    • stadig vekk;
    • støtt og stadig

olympisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til en olympiade
    Eksempel
    • bli olympisk mester;
    • olympisk gullmedalje;
    • tenne den olympiske ilden
  2. i mytologi: som gjelder de greske gudene som bodde på fjellet Ólymbos
    Eksempel
    • de olympiske guder

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • olympiske leker
    internasjonal idrettskonkurranse som blir holdt hvert fjerde år, sommer og vinter, på skiftende steder;
    olympiade;
    forkortet OL

flektere

verb

Opphav

fra latin ‘bøye’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: bøye (3, 4)

Faste uttrykk

  • flekterende språk
    språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen;
    bøyningsspråk;
    til forskjell fra agglutinerende språk

versatil

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør versere

Betydning og bruk

mangesidig, for eksempel i interesser;
skiftende, foranderlig
Eksempel
  • en versatil artist

taust vitne

Betydning og bruk

Sjå: vitne
  1. person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
    Eksempel
    • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
  2. noe som er på et sted der noe hender
    Eksempel
    • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
  3. Eksempel
    • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede

ujevnhet, ujamnhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være ujevn;
    det å være humpete, skrukkete, ruglete eller lignende
    Eksempel
    • veien var full av ujevnheter
  2. det å være skiftende, uensartet eller uregelmessig;
    ulikhet;
    variasjon
    Eksempel
    • hans vitenskapelige produksjon er preget av ujevnhet

ujevn, ujamn

adjektiv

Opphav

norrønt újafn

Betydning og bruk

  1. som ikke er jevn (1);
    uregelmessig, humpete, ruglete
    Eksempel
    • ujevn overflate;
    • veidekket er ujevnt
  2. ulikt fordelt;
    ikke likelig
    Eksempel
    • strø grusen ujevnt;
    • ujevn fordeling av samfunnsgodene
  3. skiftende i styrke;
    ikke regelmessig;
    rykkevis
    Eksempel
    • ujevn vind;
    • ujevn fart;
    • ujevn hjerterytme
  4. av ulik størrelse, styrke eller lignende
    Eksempel
    • en ujevn kamp;
    • fotballagene var for ujevne
  5. av skiftende (og delvis dårleg) kvalitet;
    Eksempel
    • ujevne prestasjoner;
    • være ujevn i humøret

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, flertall ýmsir, ýmissir

Betydning og bruk

  1. skiftende, forskjellig
    Eksempel
    • godteposer med ymist innhold;
    • det var så ymse med været den sommeren
  2. i flertall: noen, flere
    Eksempel
    • komme med ymse innvendinger
  3. brukt som substantiv: forskjellige saker
    Eksempel
    • under posten ymse på sakslista

Nynorskordboka 0 oppslagsord