Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
213 treff
Bokmålsordboka
98
oppslagsord
skarp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skarp
(
2
II)
Betydning og bruk
forreste
eller
bakerste del av fartøy
Eksempel
akter
skarp
, for
skarp
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
kvass
(
2
II)
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
spiss
(
2
II)
,
brå
en
skarp
vinkel
;
en
skarp
sving
sandete
,
steinete
,
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
skarp
jord
tydelig
,
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
bitende
,
kvass
(
2
II)
Eksempel
ha en
skarp
tunge
;
skarp
vårluft
sterk
, sviende, stikkende
skarp
lut, ost, lukt
blendende
,
sterk
skarpt
lys
gjennomtrengende
en
skarp
stemme, lyd
god
Eksempel
ha
skarpt
syn, et
skarpt
øre
gløgg
(
2
II)
,
intelligent
Eksempel
være
skarp
;
gjøre det
skarpt
til eksamen
–
godt
streng
(
2
II)
, granskende
Eksempel
se
skarpt
på en
hard
,
streng
(
2
II)
en
skarp
irettesettelse, kritikk
streng
(
2
II)
,
nøye
(
1
I
, 3)
være under
skarp
bevoktning
hard
,
kvass
(
2
II)
skarp
konkurranse
som har kule, prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask
(
2
II)
,
hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
ta en skarp en
drikke en dram med sterkt brennevin
Artikkelside
oppstrammer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stramme
Betydning og bruk
skarp påminnelse
;
korreks
Eksempel
treneren ga spillerne en liten
oppstrammer
i pausen
;
få en
oppstrammer
Artikkelside
ramsalt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ram-
Betydning og bruk
svært salt
Eksempel
ramsalt ansjos
i overført betydning
: krass, skarp,
saftig
(2)
Eksempel
ramsalt
humor
;
ramsalt kritikk
Artikkelside
penn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
penni
;
av
latin
penna
‘fjær’
Betydning og bruk
skriveredskap med blekk
Eksempel
dele ut papir og penn
som etterledd i ord som
fyllepenn
kulepenn
måte å skrive på
Eksempel
føre en god penn
;
hun hadde en skarp og fryktet penn
;
en forfatter som skrev med varsom og poetisk penn
journalist
,
skribent
Eksempel
en av bladets beste
penner
Faste uttrykk
føre i pennen
skrive
med bred penn
med få detaljer
;
lite nøyaktig
;
unyansert
med bred penn slo de fast at ideen var urealistisk
med påholden penn
med hånden på pennen mens en annen skriver under for en
;
forkortet
m.p.p.
under styring fra andre
talen er skrevet med påholden penn
Artikkelside
oksid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
gresk
oxys
‘skarp, sur’
Betydning og bruk
kjemisk forbindelse mellom
oksygen
og andre grunnstoffer
Artikkelside
oksygen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
,
nydanning
;
av
gresk
oxys
‘skarp, sur’ ,
jamfør
-gen
(
1
I)
Betydning og bruk
gassformig
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
8, uten farge, lukt og smak
;
kjemisk
symbol
O
Artikkelside
pil
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
píla
;
fra
latin
‘kastespyd’
Betydning og bruk
tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med
bue
(
1
I
, 3)
eller
armbrøst
Eksempel
skyte med pil og bue
gjenstand
eller
figur som ligner en
pil
(
1
I
, 1)
Eksempel
pilen viser kjøreretningen
Faste uttrykk
bli truffet av amors piler
bli forelsket
de ble begge truffet av amors piler første gang de møttes
fare som en pil
bevege seg fort
;
fyke
hunden farer som en pil bortover veien
Artikkelside
mens
2
II
subjunksjon
Opphav
samme opprinnelse som
norrønt
meðan
‘med det at’
;
opprinnelig
med
(
2
II)
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer samtidig
;
på den tid, samtidig som
;
så lenge som
Eksempel
mens
du har ligget på sofaen, har jeg vasket opp
innleder en leddsetning som uttrykker en (mer
eller
mindre skarp) motsetning
Eksempel
den ene mannen kjente han, mens han ikke hadde truffet de to andre
;
han er lys,
mens
hun er mørk
;
hun liker å sy,
mens
søsteren foretrekker å lese
Artikkelside
nys
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nyse
Betydning og bruk
det at lufta plutselig støtes ut gjennom nesa med en skarp lyd
;
jamfør
nyse
Eksempel
et kraftig
nys
Artikkelside
Nynorskordboka
115
oppslagsord
skarp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skarp
(
2
II)
Tyding og bruk
fremste
eller
attarste del av eit
fartøy
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
kvass
(
2
II)
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
spiss
(
2
II)
eit skarpt hjørne
brå
(
2
II)
ein skarp sving
mager
(
2
II)
,
sandete
,
steinete
Døme
skarp jord
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
eit skarpt fotografi
;
dra ei skarp grense
bitande,
kvass
(
2
II)
Døme
skarp vårluft
sterk
, stikkande, svidande
skarp lukt, lut, ost
blendande,
sterk
skarpt lys
gjennomtrengjande
ha ei skarp røyst
;
ta ein skarp ein
–
ta ein dram med sterkt brennevin
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
gløgg
(
2
II)
,
intelligent
Døme
vere skarp
;
gjere det skarpt til eksamen
–
få framifrå karakterar
granskande,
streng
(
2
II)
Døme
sjå skarpt på ein
hard
ei skarp irettesetjing
nøyen
vere under skarpt oppsyn
hard
,
kvass
(
2
II)
skarp tevling
som har kule, prosjektil
Døme
skarpe skot
;
skyte med skarpt
kvikk
,
snøgg
Døme
det gjekk i skarpt trav
;
skarpt skiføre
–
føre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
pultost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
pulta
‘graut, velling’
Tyding og bruk
skarp ost laga av sur skummamjølk
;
knaost
,
saltost
Artikkelside
rette
2
II
retta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rétta
;
av
rett
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere rett eller bein
;
strekkje ut
Døme
rette ut ein veg
;
rette ryggen
;
rette seg opp
strekkje fram, opp eller ut
;
gje med handa
;
rekkje, levere, fli
Døme
rette fram handa
;
rette opp handa
;
ho retta meg boka
;
rette ein revolver mot nokon
vende mot nokon eller noko
;
adressere, mynte på
Døme
det vart retta skarp kritikk mot vedtaket
;
rette ein takk til
;
rette auga mot noko
ordne eller setje på plass
Døme
rette på slipset
Faste uttrykk
rette seg etter
tilpasse seg til eller følgje
rette seg etter lova
;
rette seg etter Språkrådets skrivereglar
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
brodd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
broddr
Tyding og bruk
spiss tapp, odd, pigg
Døme
brodden på ein skistav
metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
Døme
gå med broddar
kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
Døme
bier og kvefs har brodd
i
overført tyding
: noko som verkar sårande, smertefullt
eller
provoserande
;
skarp og kritisk bodskap
Døme
eit slagord med brodd
;
filmen har brodd mot rasisme
;
kunst utan brodd
skarp, spiss utvekst i enden av blad
;
spire
(
1
I
, 1)
(på korn)
Faste uttrykk
i brodden for
i leiinga av
;
i spissen for
ho stod i brodden for rørsla
;
dei gjekk i brodden for meir forsking
;
han stilte seg i brodden for eit opprør
ta brodden av
veikje verknaden av
;
mildne
ta brodden av kritikken
Artikkelside
oppstrammar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stramme
Tyding og bruk
skarp påminning
;
korreks
Døme
gje nokon ein oppstrammar
;
få ein oppstrammar
Artikkelside
ramsalt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ram-
Tyding og bruk
svært salt
Døme
ramsalt sild
i
overført tyding
: krass, skarp,
saftig
(2)
Døme
ramsalt humor
;
ramsalt kritikk
Artikkelside
priskrig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skarp konkurranse om kven som kan selje til lågast pris
Artikkelside
penn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
penni
;
av
latin
penna
‘fjør’
Tyding og bruk
skrivereiskap med blekk
Døme
ho har alltid med seg skriveblokk og penn
som etterledd i ord som
fyllepenn
kulepenn
måte å skrive på
Døme
føre ein god penn
;
ho har klare meiningar og ein skarp penn
;
han skildra hendinga med ein glitrande penn
journalist
,
skribent
Døme
bladet har gode pennar
Faste uttrykk
føre i pennen
skrive
med brei penn
med få detaljar
;
lite nøyaktig
;
unyansert
uttale seg med brei penn
med påhalden penn
med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein
;
forkorta
m.p.p.
under styring frå andre
historieskriving med påhalden penn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100