Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

skøyer

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk ‘omstreifer’

Betydning og bruk

person som ofte spøker;
morsom, humoristisk person;
Eksempel
  • være en stor skøyer

skøye

verb

Opphav

av nederlandsk schooien ‘drive omkring og tigge’

Betydning og bruk

ha moro;
Eksempel
  • de lo og skøyet;
  • skøye med ungene

skøy

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av skøye

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • på skøy
    for moro skyld

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene

noe av en

Betydning og bruk

langt på vei en;
en nokså stor;
Se: noen
Eksempel
  • han er noe av en skøyer;
  • konserten ble noe av et antiklimaks

skjelm 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘kadaver’

Betydning og bruk

luring, slyngel
Eksempel
  • han var en stor skjelm;
  • det lurte en skjelm i øynene hennes

Faste uttrykk

  • en annen gang er en skjelm
    det er ikke sikkert at det kommer en ny mulighet
  • gjøre en skjelm urett
    tro at noen er verre enn de er;
    ta feil av noen

å 4

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Betydning og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • å, din skøyer!
    • å, herregud!
    • å, så stor du er blitt!
    • å du, å du, så flott det har blitt!
  2. brukt i uttrykk for ønske eller oppfordring
    Eksempel
    • å, var det bare så vel!
    • å, vær så snill!
    • å, gi meg boka!
  3. brukt i uttrykk for følelser som glede, sorg, redsel og lignende
    Eksempel
    • å, så fantastisk!
    • å, for en ulykke!
    • å nei, at det skulle gå slik!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykke skepsis, tvil, undring
    Eksempel
    • å, jaså?
    • jeg skal flytte. – Å?
    • å, det tror jeg det jeg vil om!
  5. brukt til å uttrykke overraskelse, undring, ettertanke eller lettelse
    Eksempel
    • å!
    • å, er det slik å forstå;
    • å, ikke noe annet
  6. brukt i bekreftende uttrykk
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel. Å ja;
    • å nei, det kan du være trygg på;
    • vil du bli med? – Å ja!
  7. brukt i uttrykk for motvilje eller avvisning
    Eksempel
    • å, langt ifra!
    • å, for noe tull!
  8. brukt forsterkende i svar på spørsmål
    Eksempel
    • vil du være med? – Å ja!

knekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: soldat;
    tjenestegutt;
    arbeider ved bergverk
  2. skøyer, frekk fyr
  3. laveste billedkort i kortstokk
    Eksempel
    • konge, dame, knekt
  4. trekantet eller vinkelformet stykke til å feste opp hyller og lignende med

skøyerfant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kanalje

substantiv hankjønn

Uttale

kanalˊje

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk canaglia ‘hundepakk’; av latin canis ‘hund’

Betydning og bruk

Nynorskordboka 13 oppslagsord

skøyar

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk ‘omstreifar’; jamfør skøye

Tyding og bruk

person som ofte skjemtar;
morosam, humoristisk person;
Døme
  • vere ein stor skøyar

skøye

skøya

verb

Opphav

av nederlandsk schooien ‘drive omkring og tigge’

Tyding og bruk

ha moro;
Døme
  • skøye og le;
  • ho skøyar med ungane

skøy

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av skøye

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • på skøy
    for moro skuld

skjelm 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘kadaver’

Tyding og bruk

Døme
  • det lurte ein skjelm i auga hans

Faste uttrykk

  • ein annan gang er ein skjelm
    det er ikkje sikkert at det kjem ein ny sjanse
  • gjere ein skjelm urett
    tru at nokon er verre enn dei er;
    ta feil av nokon

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overrasking eller liknande
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å du, å du som det har endra seg her!
    • å, herregud!
  2. brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
  3. brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
    Døme
    • å?
    • å, jaså?
    • å, det trur eg no det eg vil om!
  5. brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
    Døme
    • å!
    • å nei!
    • å, for alt det folk!
    • å, er det slik å forstå!
  6. brukt i vedgåing eller stadfesting, til dømes i svar på noko ein er spurd om
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
  7. brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising og liknande:
    Døme
    • å, la dei få det;
    • å, langt ifrå!
    • å, kom ikkje med slikt!
    • å, for noko tull!
  8. brukt forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!

lurifaks

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk lurfiks, av tysk lure og Fex ‘narr’; jamfør lure (1

Tyding og bruk

Døme
  • du er ein liten lurifaks!

skøyarfant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

garp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garpr ‘uredd kar, hardhaus’

Tyding og bruk

  1. rå, vørdlaus person;
    høgrøysta, flåkjefta person;
  2. om eldre forhold: nemning på hanseat i Bergen

knekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: soldat, dreng, tenestegut;
    bergverksarbeidar
  2. skøyar, frekk fyr
  3. lågaste biletkort i kortstokk
  4. trekanta eller vinkelforma stykke av tre eller metall som stør hylle eller liknande

kanalje

substantiv hankjønn

Uttale

kanalˊje

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk canaglia ‘hundepakk’; av latin canis ‘hund’

Tyding og bruk