Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
27 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
skøyer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
‘omstreifer’
Betydning og bruk
person som ofte
spøker
;
morsom, humoristisk person
;
spøkefugl
,
spilloppmaker
Eksempel
være en stor
skøyer
Artikkelside
skøye
verb
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
schooien
‘drive omkring og tigge’
Betydning og bruk
ha moro
;
spøke
(3)
Eksempel
de lo og
skøyet
;
skøye
med ungene
Artikkelside
skøy
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skøye
Betydning og bruk
moro
(
1
I)
,
fjas
(1)
;
spøk
Faste uttrykk
på skøy
for moro skyld
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
noe av en
Betydning og bruk
langt på vei en
;
en nokså stor
;
Se:
noen
Eksempel
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
Artikkelside
skjelm
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
opprinnelig
‘kadaver’
Betydning og bruk
skøyer
,
spilloppmaker
;
luring, slyngel
Eksempel
han var en stor
skjelm
;
det lurte en skjelm i øynene hennes
Faste uttrykk
en annen gang er en skjelm
det er ikke sikkert at det kommer en ny mulighet
gjøre en skjelm urett
tro at noen er verre enn de er
;
ta feil av noen
Artikkelside
å
4
IV
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Betydning og bruk
brukt i tilrop eller utrop, som
uttrykk
for undring, overraskelse
eller lignende
Eksempel
å, din skøyer!
å, herregud!
å, så stor du er blitt!
å du, å du, så flott det har blitt!
brukt i uttrykk for ønske eller oppfordring
Eksempel
å, var det bare så vel!
å, vær så snill!
å, gi meg boka!
brukt i uttrykk for følelser som glede, sorg, redsel
og lignende
Eksempel
å, så fantastisk!
å, for en ulykke!
å nei, at det skulle gå slik!
brukt i svar på tiltale for å uttrykke skepsis, tvil, undring
Eksempel
å, jaså?
jeg skal flytte. – Å?
å, det tror jeg det jeg vil om!
brukt til å uttrykke overraskelse, undring, ettertanke eller lettelse
Eksempel
å!
å, er det slik å forstå
;
å, ikke noe annet
brukt i bekreftende
uttrykk
Eksempel
han begynner å bli gammel. Å ja
;
å nei, det kan du være trygg på
;
vil du bli med? – Å ja!
brukt i
uttrykk
for motvilje eller avvisning
Eksempel
å, langt ifra!
å, for noe tull!
brukt forsterkende i svar på spørsmål
Eksempel
vil du være med? – Å ja!
Artikkelside
knekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: soldat
;
tjenestegutt
;
arbeider ved bergverk
skøyer, frekk fyr
laveste billedkort i kortstokk
Eksempel
konge, dame,
knekt
trekantet
eller
vinkelformet stykke til å feste opp hyller
og lignende
med
Artikkelside
skøyerfant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skøyer
Artikkelside
kanalje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kanalˊje
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
canaglia
‘hundepakk’
;
av
latin
canis
‘hund’
Betydning og bruk
skurk
;
skøyer
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
skøyar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
‘omstreifar’
;
jamfør
skøye
Tyding og bruk
person som ofte
skjemtar
;
morosam, humoristisk person
;
skjemtegauk
,
spøkjefugl
Døme
vere ein stor skøyar
Artikkelside
skøye
skøya
verb
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
schooien
‘drive omkring og tigge’
Tyding og bruk
ha moro
;
spøkje
(3)
Døme
skøye og le
;
ho skøyar med ungane
Artikkelside
skøy
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
skøye
Tyding og bruk
moro
(
1
I)
,
fjas
(1)
;
skjemt
(
1
I)
Faste uttrykk
på skøy
for moro skuld
Artikkelside
skjelm
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
opphavleg
‘kadaver’
Tyding og bruk
skøyar
,
prettemakar
;
luring
(
2
II)
,
slyngel
Døme
det lurte ein skjelm i auga hans
Faste uttrykk
ein annan gang er ein skjelm
det er ikkje sikkert at det kjem ein ny sjanse
gjere ein skjelm urett
tru at nokon er verre enn dei er
;
ta feil av nokon
Artikkelside
å
5
V
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Tyding og bruk
brukt i tilrop
eller
utrop, som uttrykk for undring, overrasking
eller liknande
Døme
å, Jens, kom hit!
å, din skøyar!
å du, å du som det har endra seg her!
å, herregud!
brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
Døme
å, la meg få sjå!
å, gjev det var så vel!
å, gjev meg boka!
å, tenk på noko anna!
brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle
og liknande
Døme
å, kor vondt det var!
å, kor fint vi skal få det!
å nei, at det skulle gå slik!
å, for ei ulykke!
brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
Døme
å?
å, jaså?
å, det trur eg no det eg vil om!
brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
Døme
å!
å nei!
å, for alt det folk!
å, er det slik å forstå!
brukt i vedgåing
eller
stadfesting,
til dømes
i svar på noko ein er spurd om
Døme
å ja, det kan vel hende
;
å nei, det kunne vel ikkje lykkast
;
å, ho likte det ikkje
;
å, han får sjå det sidan
;
å, det går seint
;
å, han er ikkje noko vidare tess
brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising
og liknande
:
Døme
å, la dei få det
;
å, langt ifrå!
å, kom ikkje med slikt!
å, for noko tull!
brukt
forsterkande
i svar på spørsmål
Døme
vil du vere med? – Å ja!
Artikkelside
lurifaks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
lurfiks
,
av
tysk
lure
og
Fex
‘narr’
;
jamfør
lure
(
1
I)
Tyding og bruk
luring
(
2
II)
,
skøyar
Døme
du er ein liten lurifaks!
Artikkelside
skøyarfant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skøyar
Artikkelside
garp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garpr
‘uredd kar, hardhaus’
Tyding og bruk
rå, vørdlaus person
;
høgrøysta, flåkjefta person
;
storskrytar
;
skøyar
om eldre forhold: nemning på
hanseat
i Bergen
Artikkelside
knekt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
om eldre forhold:
soldat
,
dreng
,
tenestegut
;
bergverksarbeidar
skøyar, frekk fyr
lågaste biletkort i kortstokk
trekanta
eller
vinkelforma stykke av tre
eller
metall som stør hylle
eller liknande
Artikkelside
kanalje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kanalˊje
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
canaglia
‘hundepakk’
;
av
latin
canis
‘hund’
Tyding og bruk
skurk
;
skøyar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100