Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

setningsledd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert av de grammatiske leddene en setning består eller kan bestå av (subjekt, verbal, objekt osv.)
Artikkelside

subjekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av subjicere ‘legge inn under’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Eksempel
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

sammenligning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

sammenlikning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å sammenligne;
    Eksempel
    • finne ut noe ved sammenligning;
    • trekke en sammenligning;
    • uten sammenligning for øvrig
  2. talefigur der to setningsledd blir stilt sammen, oftes med som eller enn;
    Eksempel
    • 'være dum som en gås' og 'han er er større enn meg' er eksempler på sammenligning

Faste uttrykk

  • i sammenligning med
    jamført med
  • tåle sammenligning med
    kunne måle seg med;
    være like god som
    • hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes
  • uten sammenligning
    helt sikkert;
    uten tvil
    • hun er uten sammenligning den flinkeste
Artikkelside

objekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
Artikkelside

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og, dansk; samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
    Eksempel
    • arbeide raskt, men unøyaktig;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • han er ikke lys, men mørk
    • og (likevel)
      • sist, men ikke minst;
      • lite, men godt
  2. brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken
  3. brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
    Eksempel
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men i all verden, hva er dette?
Artikkelside

logisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør logikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til faget logikk (1)
    Eksempel
    • en logisk formel
  2. som følger visse krav til klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • et logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenke og argumentere logisk
  3. innlysende, selvsagt
    Eksempel
    • det er nokså logisk at dette førte til konflikt

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikke rett’

Betydning og bruk

  1. ikke direkte;
    som skjer gjennom mellomledd
  2. som ikke uttrykkes direkte, men må forstås ut fra sammenhengen
    Eksempel
    • han kom med indirekte anklager mot kollegaene

Faste uttrykk

  • indirekte belysning
    lys som blir reflektert
  • indirekte bevis
    • i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
  • indirekte skatt
    skatt som ikke er lagt på inntekt, for eksempel toll og avgifter
  • indirekte tale
    det å gjengi med egne ord noe som tidligere er sagt eller skrevet
  • indirekte valg
    valg gjennom valgmenn
Artikkelside

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte eller  dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Betydning og bruk

  1. uten omveier eller avbrudd
    Eksempel
    • direkte bussforbindelse
    • brukt som adverb
      • gå direkte på badet;
      • kjøre direkte hjem
  2. uten mellomledd;
    til forskjell fra indirekte
    Eksempel
    • direkte observasjon;
    • komme i direkte kontakt med noe;
    • ha direkte kjennskap til en sak
    • brukt som adverb:
      • henvende seg direkte til sjefen
  3. som går rett på sak;
    beint fram;
    åpenhjertig
    Eksempel
    • et direkte spørsmål;
    • han er så direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    helt
    Eksempel
    • direkte dårlig;
    • påstanden er direkte feil;
    • det er direkte farlig å krysse veien her;
    • dette er direkte i strid med reglementet

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utenomparlamentarisk kampmetode som streik, demonstrasjon, sabotasje eller lignende
    • aktivister i gummibåter gikk til direkte aksjon for å avbryte ulovlig fiske
  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    • ordrett gjengivelse av et utsagn (i en tekst)
    • klart og utvetydig språk
      • hun var kjent for spissformuleringer og sin direkte tale
  • direkte valg
    valg der velgerne stemmer på de personene de ønsker å ha som representanter i et parlament eller lignende;
    til forskjell fra indirekte valg
  • på direkten
    • uten forberedelse;
      på sparket
      • være klar til å undertegne avtalen nærmest på direkten
    • i direktesending
      • bli intervjuet på direkten
    • i ballspill: uten å dempe ballen før en sender den videre
      • skåre på direkten
Artikkelside

bestemmelse

substantiv hankjønn

Uttale

bestemˊmelse

Betydning og bruk

  1. det å bestemme (1);
    Eksempel
    • ta en bestemmelse
  2. noe som er bestemt;
    Eksempel
    • etter gjeldende bestemmelser
  3. noe som en har bestemt seg for eller som er bestemt for en;
    Eksempel
    • min opprinnelige bestemmelse;
    • menneskene haster mot sin bestemmelse
  4. i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til et ord som et spesifiserende tillegg
    Eksempel
    • artikler, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan være bestemmelser til et substantiv

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
Artikkelside

substantivfrase

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

setningsledd med substantiv som kjerne, og som kan erstattes med et pronomen;
jamfør nomenfrase
Eksempel
  • i setningen ‘den vesle jenta kom springende’ er ‘den vesle jenta’ en substantivfrase
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

setningsledd

substantiv inkjekjønn

setningsled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvart av dei grammatiske ledda som ei setning er bygd opp av (subjekt, verbal, objekt osv.)
Artikkelside

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, som saman med verbalet utgjer ei setning, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

samanlikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å samanlikne;
    Døme
    • finne ut noko gjennom ei samanlikning;
    • utan vidare samanlikning
  2. talefigur der to setningsledd blir stilte saman, oftast med som eller enn;
    Døme
    • 'vere dum som ei gås' og 'han er større enn meg' er døme på samanlikning

Faste uttrykk

  • i samanlikning med
    jamført med
  • tole samanlikning med
    kunne måle seg med;
    vere like god som
    • trommeslagaren toler samanlikning med kven det skulle vere;
    • denne bana toler ikkje samanlikning med bana på Byrkjelo
  • utan samanlikning
    heilt sikkert;
    utan tvil
    • det er utan samanlikning den største sigeren
Artikkelside

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
Artikkelside

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og, dansk, innverknad frå lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking og liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • arbeide raskt, men unøyaktig
    • og (likevel)
      • det var lite, men godt;
      • sist, men ikkje minst;
      • eit glas til, takk, men kaldt!
  2. brukt til å innleie eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
  3. brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål;
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!
Artikkelside

logisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; jamfør logikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til faget logikk (1)
    Døme
    • reglane for logiske slutningar
  2. som følgjer visse krav til klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • eit logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenkje logisk
  3. innlysande, sjølvsagd
    Døme
    • det er logisk at den gamle motoren ikkje verkar

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikkje rett’

Tyding og bruk

  1. ikkje direkte;
    som skjer via mellomledd
  2. som ikkje blir uttrykt direkte, men som ein må forstå ut frå samanhengen
    Døme
    • ho kritiserte leiinga indirekte

Faste uttrykk

  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som ein ikkje kan skyte direkte i mål, men som må til ein annan spelar først
  • indirekte lys
    lys som blir reflektert
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
  • indirekte prov
    • i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust
  • indirekte skatt
    skatt som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter
  • indirekte tale
    attgjeving med eigne ord av noko ein annan har sagt
  • indirekte val
    val gjennom valmenn
Artikkelside

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte eller  dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Tyding og bruk

  1. utan omvegar eller avbrot
    Døme
    • direkte vegsamband
    • brukt som adverb
      • gå direkte heim
  2. utan mellomledd;
    beinveges;
    til skilnad frå indirekte
    Døme
    • ha direkte kjennskap til noko;
    • den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
    • brukt som adverb
      • kjøpe direkte frå produsent
  3. som går rett på sak;
    beintfram
    Døme
    • eit direkte spørsmål;
    • dei tykte han var for direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    heilt
    Døme
    • direkte pinleg;
    • dette er direkte feil;
    • det er direkte farleg å køyre på denne vegen;
    • ei ordning som er direkte i strid med lova

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utanomparlamentarisk kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje eller liknande
    • gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    • ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
    • klart og skjøneleg språk
      • ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
  • direkte val
    val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament eller liknande;
    til skilnad frå indirekte val
  • på direkten
    • utan førebuing;
      på sparket
      • ta utfordringa på direkten
    • i direktesending
      • bli intervjua på direkten
    • i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
      • skåre på direkten
Artikkelside

bestemming

substantiv hokjønn

Uttale

bestemˊming

Tyding og bruk

  1. det å bestemme;
    Døme
    • ta ei bestemming
  2. noko som er bestemt;
  3. i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til eit ord som eit spesifiserande tillegg
    Døme
    • artiklar, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan vere bestemmingar til eit substantiv

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
Artikkelside

substantivsjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

substantivsykje

substantiv hokjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

overdriven bruk av setningar og setningsledd med substantiv som hovudord (til dømes ‘føreta ei vurdering’ i staden for ‘vurdere’)
Artikkelside
Side 1 av 5