Nynorskordboka
reflektere
reflektera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reflekteraå reflektere | reflekterer | reflekterte | har reflektert | reflekter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reflektert + substantiv | reflektert + substantiv | den/det reflekterte + substantiv | reflekterte + substantiv | reflekterande |
Opphav
latin ‘bøye tilbake’Tyding og bruk
- kaste tilbake (lys og andre bølgjer)
Døme
- ei blank flate reflekterer meir lys enn ei matt flate
- tenkje (over), grunde
Døme
- reflektere over noko
- i perfektum partisipp som adjektiv:
- reflektert kunst, dikting – kunst el. dikting der tankeverksemda spelar ei viktigare rolle enn inspirasjon;
- ein reflektert person – som tenkjer seg nøye om; tenksam;
- ei reflektert haldning til – eit nøkternt, gjennomtenkt syn på
Faste uttrykk
- reflektere påtenkje seg å svare på el. godta (ei lysing, eit tilbod)