Bokmålsordboka
indirekte
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
indirekte | indirekte | indirekte | indirekte |
Opphav
av latin indirectus, ‘ikke rett’Betydning og bruk
- ikke direkte;som skjer gjennom mellomledd
- som ikke uttrykkes direkte, men må forstås ut fra sammenhengen
Eksempel
- han kom med indirekte anklager mot kollegaene
Faste uttrykk
- indirekte belysninglys som blir reflektert
- indirekte bevis
- i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
- i jus: indisiebevis
- indirekte frisparki fotball: frispark som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først
- indirekte objektsetningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
- i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
- indirekte skattskatt som ikke er lagt på inntekt, for eksempel toll og avgifter
- indirekte taledet å gjengi med egne ord noe som tidligere er sagt eller skrevet
- indirekte valgvalg gjennom valgmenn