Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
302 treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

selskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk av selle ‘kamerat’, egentlig ‘samling av kamerater’; jamfør norrønt selskapr m

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • for selskaps skyld;
    • holde en med selskap;
    • han viser seg ofte i selskap med henne;
    • komme i dårlig selskap
  2. sammenkomst, gjestebud, lag
    Eksempel
    • holde, ha selskap;
    • bli bedt i selskap
  3. gruppe av mennesker
    Eksempel
    • selskapet sitter til bords ennå;
    • reiseselskap, jaktselskap
  4. økonomisk foretak
    Eksempel
    • aksjeselskap, forsikringsselskap, dampskipsselskap, oljeselskap
    • forening
      • musikkselskap, et dramatisk, et lærd selskap;
      • Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte del av samfunnet;
    en toneangivende gruppe
    • laget vil gjerne komme med i det gode selskap i den øverste divisjonen
Artikkelside

sekstiårslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

selskap for noens sekstiårsdag
Eksempel
  • skulle i sekstiårslag;
  • forberede 60-årslaget
Artikkelside

teselskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. selskap der det blir servert te
  2. i overført betydning med nektelse: brukt for å karakterisere en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • krig er ikke noe teselskap
Artikkelside

blandet, blanda

adjektiv

Opphav

av blande (2

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: mangeartet, sammensatt
    Eksempel
    • en blandet fornøyelse;
    • få en blandet mottakelse;
    • nyheten ble mottatt med blandede følelser

Faste uttrykk

  • blanda drops
    blanding av litt av hvert
    • det er blanda drops, litt pop, litt rock og mye annet;
    • publikum i kveld er ganske så blanda drops
  • blandet kor
    kor med både mannsstemmer og kvinnestemmer;
    blandetkor
  • blandet selskap
    lag eller selskap med mange forskjellige mennesker
  • blandet tall
    tall sammensatt av et helt tall og en brøk
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann;
    som er gjennomtrengt av vann
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekket av vann, væske
    Eksempel
    • våt kontaktflate;
    • våt kopiering – våtkopiering
  3. rennende;
    som er oppbygd av vann
    Eksempel
    • det våte element;
    • våt gass – våtgass;
    • et vått selskap – med mye drikkevarer
    • som substantiv:
  4. om vær, årstid: nedbørrik, regnfull
    Eksempel
    • en våt sommer

Faste uttrykk

  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside

uansvarlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uansvarlig politikk
  2. i jus: som ikke kan trekkes til ansvar
    Eksempel
    • være helt uansvarlig for noe

Faste uttrykk

  • uansvarlig selskap
    (aksje)selskap med begrenset ansvar
Artikkelside

tretten

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrettán, opprinnelig ‘tre og ti’

Betydning og bruk

grunntallet 13
Eksempel
  • i tretten år;
  • telle til 13

Faste uttrykk

  • gå tretten på dusinet av
    være helt alminnelig, ordinær eller anonym
  • være tretten til bords
    være i et selskap med tretten personer, noe som kan tolkes som at en ulykke vil skje
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjerte – godt, varmt;
    • et stort smil – bredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunene – temmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasje – temmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ord – sterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stelle et barn;
    • stelle buskapen;
    • være flink til å stelle med penger;
    • han steller pent med sykkelen sin
  2. sette i stand;
    ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle huset;
    • stelle seg før en går ut;
    • hun steller til selskap;
    • han stelte for mora;
    • vi stelte på graven med blomster
  3. Eksempel
    • stelle seg dumt;
    • vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
    lage vanskeligheter
    • nå har du virkelig stelt det til!
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet stande ‘stå’

Betydning og bruk

  1. det å stå (i bestemt stilling)
    Eksempel
    • hunden fikk stand (på ryper)
    • i sammensetninger:
      • barometerstand, oljestand, vannstand
    • også i sammensetninger som:
      • anstand, avstand, motstand, påstand
  2. Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • være i god, dårlig stand;
    • være ute av stand til – ikke makte
    • livsvilkår, stilling
      • leve i ugift stand
    • i sammensetninger:
      • ektestand, ungkarsstand
    • sosial rang
      • i hans stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
Artikkelside

Nynorskordboka 150 oppslagsord

selskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt selskapr m, av selle (2 og -skap (3; eigenleg ‘samling av kameratar’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • for selskaps skuld;
    • halde ein med selskap;
    • kome i dårleg selskap
  2. Døme
    • halde, ha selskap;
    • bli beden i selskap
  3. samling av folk
    Døme
    • reiseselskap;
    • selskapet sit til bords enno
  4. samskipnad med eit visst føremål, særleg næringsdrift eller økonomisk verksemd
    Døme
    • aksjeselskap;
    • oljeselskap;
    • gå saman i eit selskap
Artikkelside

teselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. selskap der det blir servert te
  2. i overført tyding med nekting: brukt for å karakterisere ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • revolusjon er ikkje noko teselskap
Artikkelside

blanda

adjektiv

Opphav

av blande (2

Tyding og bruk

  1. som består av forskjellige folk eller ingrediensar
    Døme
    • blanda salat;
    • blanda aldersgrupper
  2. i overført tyding: mangearta, samansett
    Døme
    • blanda kjensler;
    • skrifter med blanda innhald

Faste uttrykk

  • blanda drops
    blanding av litt av kvart
    • open klasse er blanda drops med folkemusikk og gammaldansmusikk;
    • treningskampane så langt har vore blanda drops
  • blanda kor
    kor av kvinne- og mannsrøyster;
    blandakor
  • blanda selskap
    lag eller selskap med svært forskjellige menneske
  • blanda tal
    tal sett saman av eit heilt tal og ein brøk
Artikkelside

ambulerande

adjektiv

Uttale

ambuleˊrande

Opphav

av ambulere

Tyding og bruk

som flyttar frå stad til stad;
Døme
  • ambulerande servering;
  • ambulerande verksemd

Faste uttrykk

  • ambulerande skjenkeløyve
    skjenkjeløyve som gjeld for eit bestemt selskap eller arrangement
Artikkelside

forstille

forstilla

verb

Opphav

frå tysk , opphavleg med tyding ‘stille noko på ein annan måte enn den naturlege’; av for- (2

Tyding og bruk

brukt som adjektiv: uekte
Døme
  • eit forstilt uttrykk;
  • forstilt venlegheit

Faste uttrykk

  • forstille seg
    gjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er
    • forstille seg i selskap med andre
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. som er gjennomtrengd av vatn;
    som inneheld mykje vatn;
    Døme
    • våte klede;
    • hunden var våt i pelsen;
    • vere våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekt av vatn, væske
    Døme
    • våt kontaktflate;
    • våt kopiering – våtkopiering
  3. som er laga av vatn;
    som er i væskeform;
    rennande
    Døme
    • det våte elementet;
    • våt gass – våtgass;
    • eit vått selskap – med mykje drikkevarer; jamfør fuktig (2)
    • som substantiv:
  4. om vêr, årstid: nedbørrik, regnfull, skoddefull
    Døme
    • ein våt sommar

Faste uttrykk

  • korkje vått eller tørt
    korkje mat eller drikke
    • dei vart ikkje serverte korkje vått eller tørt
  • vått vatn
    vatn som inneheld ymse stoff som minkar overflatespenninga
Artikkelside

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer) – òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtala – tek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke ut – tømme glaset e l;
    • la meg få snakke ut – ferdig;
    • snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståeleg – heilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eitt – vere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og inn – svært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

uansvarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • uansvarleg køyring
  2. i jus: som ikkje står til ansvar

Faste uttrykk

  • uansvarleg selskap
    (aksje)selskap med avgrensa ansvar
Artikkelside

tretten

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrettán, opphavleg ‘tre og ti’

Tyding og bruk

grunntalet 13
Døme
  • i tretten år;
  • telje til 13;
  • mange reknar tretten som eit ulykkestal

Faste uttrykk

  • gå tretten på dusinet av
    vere heilt alminneleg, ordinær eller anonym
  • vere tretten til bords
    vere i eit selskap med tretten personar, noko som tolkast som at ei ulykke vil skje
Artikkelside
Side 1 av 16