Bokmålsordboka
fornøye
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fornøye | fornøyer | fornøyde | har fornøyd | fornøy! |
| fornøyet | har fornøyet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fornøyd + substantiv | fornøyd + substantiv | den/det fornøyde + substantiv | fornøyde + substantiv | fornøyende |
| fornøyet + substantiv | fornøyet + substantiv | den/det fornøyede + substantiv | fornøyede + substantiv | |
| den/det fornøyete + substantiv | fornøyete + substantiv | |||