Bokmålsordboka
utkontraktere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utkontraktere | utkontrakterer | utkontrakterte | har utkontraktert | utkontrakter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utkontraktert + substantiv | utkontraktert + substantiv | den/det utkontrakterte + substantiv | utkontrakterte + substantiv | utkontrakterende |