Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

segne

verb

Opphav

norrønt signa, av siga ‘sige’

Betydning og bruk

sige sammen;
falle
Eksempel
  • segne om av utmattelse;
  • stolen segnet da jeg satte meg i den

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende

utmattelse

substantiv hankjønn

utmatting 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være utmattet eller utslitt;
    mangel på fysisk eller psykisk energi
    Eksempel
    • dø av utmattelse;
    • sykdommen førte til utmattelse og smerter;
    • segne om av utmattelse;
    • kjenne utmattelsen slippe taket
  2. det å få noen til å bli utmattet;
    Eksempel
    • sørge for utmattelse av fienden

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

synke

verb

Opphav

samme opprinnelse som søkke (2

Betydning og bruk

  1. sige eller gli nedover;
    Eksempel
    • hjulene sank ned i søla;
    • grumset synker til bunns;
    • synke dypt ned i sofaen;
    • båten sprang lekk og sank
  2. bli lavere
    Eksempel
    • priser og lønninger sank;
    • nivået har sunket betraktelig;
    • temperaturen synker;
    • sangen steg og sank
    • brukt som adjektiv:
      • synkende temperaturer
  3. sige sammen;
    Eksempel
    • synke sammen;
    • synke i kne;
    • byggverket sank i grus
  4. gli inn eller trenge seg dypt inn
    Eksempel
    • kniven sank inn i ryggen hans
  5. fortape seg
    Eksempel
    • synke i drømmer
  6. Eksempel
    • synke maten

Faste uttrykk

  • være som sunket i jorda
    være sporløst borte
    • den hovedmistenkte er som sunket i jorda

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) med hodet foran
    Eksempel
    • kaste klærne og stupe i sjøen;
    • stupe fra timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
  2. falle framover
    Eksempel
    • stupe så lang en er
  3. segne fordi en er utslitt
    Eksempel
    • drive på til en stuper
  4. gå rett ned i
    Eksempel
    • fjellet stupte rett i sjøen
  5. minke i omfang eller verdi
    Eksempel
    • temperaturen stuper;
    • omsetningen stupte i januar
    • brukt som adjektiv:
      • stupende omsetning

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • vil en bli musiker, må en ikke være redd for å stupe uti det

segneferdig

adjektiv

Betydning og bruk

nær ved å segne;
Eksempel
  • være segneferdig av tretthet

Nynorskordboka 5 oppslagsord

segne 1

segna

verb

Tyding og bruk

fortelje, særleg gamle segner

segne 2

segna

verb

Opphav

norrønt signa, av siga ‘sige’

Tyding og bruk

sige saman;
falle
Døme
  • segne om av heteslag;
  • golvet segna under vekta av bøkene

søkke 2

søkka

verb

Opphav

norrønt søkkva

Tyding og bruk

  1. sige eller gli nedetter
    Døme
    • båtane støytte i hop og sokk;
    • sola sokk i havet;
    • grumset søkk ned på botnen;
    • hjula sokk ned i gjørma;
    • snøen søkk i hop
  2. bli lågare
    Døme
    • prisane søkk;
    • talet på medlemer har sokke
    • brukt som adjektiv:
      • søkkande elevtal
  3. sige saman;
    Døme
    • søkke saman;
    • søkke i kne
  4. gli inn eller trengje seg djupt inn
    Døme
    • øksa sokk godt inn i treleggen
  5. gje ein dump, kjøvd lyd
    Døme
    • han gjekk i bakken så det sokk;
    • det sokk i heile huset av smellen
  6. gje eit rykk
    Døme
    • det sokk i henne da ho høyrde det

Faste uttrykk

  • vere som sokken i jorda
    vere heilt borte
    • sykkelen er som sokken i jorda

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) med hovudet føre
    Døme
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe frå timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle framover
    Døme
    • stupe så lang ein er
  3. segne fordi ein er utsliten
    Døme
    • drive på til ein stuper
  4. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen
  5. minke i omfang eller verdi
    Døme
    • temperaturen stuper;
    • omsetnaden stupte i januar
    • brukt som adjektiv:
      • stupande omsetnad

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det

segneferdig

adjektiv

Tyding og bruk

nær ved å segne (2;
Døme
  • ho var segneferdig av svolt