Nynorskordboka
segneferdig
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
segneferdig | segneferdig | segneferdige | segneferdige |
Tyding og bruk
nær ved å segne (2;
heilt utsliten (2)
Døme
- ho var segneferdig av svolt
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
segneferdig | segneferdig | segneferdige | segneferdige |