Bokmålsordboka
utmattelse
substantiv hankjønn
utmatting 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utmattelse | utmattelsen | utmattelser | utmattelsene |
| en utmatting | utmattingen | utmattinger | utmattingene | |
| hunkjønn | ei/en utmatting | utmattinga | ||
Betydning og bruk
- det å være utmattet eller utslitt;mangel på fysisk eller psykisk energi
Eksempel
- dø av utmattelse;
- sykdommen førte til utmattelse og smerter;
- segne om av utmattelse;
- kjenne utmattelsen slippe taket
- det å få noen til å bli utmattet;jamfør utmattelseskrig
Eksempel
- sørge for utmattelse av fienden