Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
86 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

søkk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av søkke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det lå igjen snø i søkkene;
    • dalsøkk
  2. dump lyd
    Eksempel
    • det gav et søkk i hele huset
    • rykk av skrekk, overraskelse eller lignende
      • det gikk et søkk gjennom dem
Artikkelside

søkk 2

adverb

Betydning og bruk

brukt forsterkende: helt, aldeles
Eksempel
  • søkk full;
  • søkk borte;
  • søkk mørkt
Artikkelside

søkke 2

verb

Opphav

norrønt søkkva

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sleden sakk dypt i snøen;
    • skuta sakk på grunt vann;
    • søkke i jorda;
    • søkke sammen
  2. gi en dump lyd
    Eksempel
    • han gikk i bakken så det sakk;
    • det kom et smell så det sakk i hele huset
    • gi et rykk
      • det sakk i henne da hun hørte det
Artikkelside

søkke 3

verb

Opphav

norrønt søkkva, søkkja

Betydning og bruk

få til å synke, senke
Eksempel
  • søkke noe på dypet;
  • bli søkkt ned med steiner
Artikkelside

fordypning, fordyping, fordjupning, fordjuping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • faglig fordypning
  2. Eksempel
    • fordypninger i terrenget
Artikkelside

innsøkk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

kule 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som kule (2

Betydning og bruk

  1. søkk i jorda til å lagre rotvekster i;
  2. haug av lagrede rotvekster på friland
Artikkelside

kaldera

substantiv hankjønn

Opphav

fra spansk

Betydning og bruk

sirkelformet søkk i terrenget
Artikkelside

nakkegrop

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avlangt søkk i nakken
Artikkelside

i søkk og kav

Betydning og bruk

i store mengder;
i haugevis;
Se: kav
Eksempel
  • de har penger i søkk og kav
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

søkk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt søkkr ‘det å vere nedsokken’

Tyding og bruk

tilstand da noko søkk
Døme
  • segle båten i søkk;
  • i søkk og kav – i ovstore mengder
Artikkelside

søkk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med søkk (1 og søkke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dalsøkk;
    • eit lite søkk i lendet
  2. dump lyd
    Døme
    • det gav eit søkk i heile huset
    • støkk
      • det gjekk eit søkk gjennom dei
Artikkelside

søkk 3

adverb

Opphav

av søkkande

Tyding og bruk

forsterkande: heilt;
Døme
  • søkk borte;
  • søkk full
Artikkelside

søkke 2

søkka

verb

Opphav

norrønt søkkva

Tyding og bruk

  1. fare, gli nedetter av eiga tyngd;
    fare ned på botnen;
    bli lågare, sige
    Døme
    • båtane støytte i hop og sokk;
    • sola sokk i havet;
    • grumset søkk ned på botnen;
    • hjula sokk ned i gjørma;
    • snøen søkk i hop;
    • vere som sokken i jorda – bli heilt borte;
    • søkke saman
  2. gli inn, trengje seg djupt inn
    Døme
    • øksa sokk godt inn i treleggen
  3. gje ein dump, kjøvd lyd
    Døme
    • han gjekk i bakken så det sokk;
    • det sokk i heile huset av smellen
    • gje eit rykk
      • det sokk i henne da ho høyrde det
Artikkelside

søkke 3, søkkje

søkka, søkkja

verb

Opphav

norrønt søkkva, søkkja; av søkke (2

Tyding og bruk

få til å søkke (2, senke
Døme
  • søkke ein kondemnert fiskebåt;
  • søkke noko på djupet;
  • bli søkkt ned med steinar
Artikkelside

dæle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dæla; av dal

Tyding og bruk

  1. vassrenne (av tre)
  2. veit;
    lita grop;
    søkk, deld
Artikkelside

innsøkk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kule 3

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som kule (2

Tyding og bruk

  1. søkk i jorda til å lagre rotvekstar i;
  2. haug av rotvekstar på friland
Artikkelside

krater 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg ‘skål, bolle’

Tyding og bruk

  1. trektforma vulkanmunning
  2. skålforma søkk i terreng, danna til dømes ved bombe- eller meteorittnedslag
Artikkelside

hom

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt hvammr; same opphav som kvam

Tyding og bruk

liten dal
Artikkelside
Side 1 av 6