Nynorskordboka
belg
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein belg | belgen | belgar | belgane |
| belger | belgene | ||
Opphav
norrønt belgrTyding og bruk
- (pose eller sekk av) flådd skinn som er rengt av eit dyr utan å vere skore opp i buken
- del av orgel, trekkspel, sekkepipe eller liknande som pumpar luft inn i den delen av instrumentet som lagar lyd
Døme
- belgen på eit orgel;
- dra belgen på trekkspelet
- noko som liknar ein belg (2)
Døme
- belgen på eit gammalt fotografiapparat
- midtstykke i ein trål