Bokmålsordboka
søkk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en søkk | søkken | søkker | søkkene |
Opphav
norrønt søkkr ‘det å være nedsunket’Betydning og bruk
tilstand da noe søkker (2
Faste uttrykk
- i søkk og kavi store mengder;
i haugevis- de har penger i søkk og kav