Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
230 treff

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

  1. bakre del av overkroppen, fra nakke til haleben
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • være bred over ryggen;
    • hun lå på ryggen og snorket;
    • sitte på ryggen av en hest
  2. øverste del av langstrakt fjell, høydedrag og lignende
    Eksempel
    • de gikk ned fra fjellet langsetter ryggen
  3. øverste kant eller del av noe
  4. del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
  5. bakside av bok, der arkene er sydd eller limt sammen
    Eksempel
    • boka har rød rygg med gullskrift;
    • boka er knekt i ryggen
  6. del av klær som dekker ryggen
    Eksempel
    • jakka hadde hull i ryggen
  7. Eksempel
    • konkurrerere i bryst, rygg og krål

Faste uttrykk

  • bak noens rygg
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ledelsens rygg;
    • de snakket om henne bak hennes rygg;
    • alt skjedde bak farens rygg
  • bak ryggen på noen
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ryggen på familien;
    • de har gått bak ryggen på naboene;
    • de mener ledelsen har forhandlet bak ryggen på dem
  • brekke ryggen
    lide stor skade
    • de økonomiske nedgangstidene vil brekke ryggen på flere bedrifter
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
    • det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
  • ha ryggen fri
    • være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    • være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
    har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • legge/sette ryggen til
    hjelpe til
    • alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve;
    • problemet løses om alle setter ryggen til
  • ligge med brukket rygg
    ha lidd stor skade;
    være veldig redusert
    • industrien ligger med brukket rygg;
    • etter valget ligger partiet med brukket rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mulighet til å trekke seg tilbake;
    på siste skanse
    • lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
    • folket står med ryggen mot veggen
  • midt i/på ryggen
    slett ikke;
    midt i ræva
    • sport interesserer meg midt i ryggen;
    • prosjektet hans interesserer oss midt på ryggen
  • pisse/sleike noen oppetter ryggen
    smiske for noen
    • han pisser den nye lederen oppetter ryggen;
    • pressen sleiker politikeren opp etter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • hun skyter rygg hvis du kritiserer henne
    • krumme ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tåle eller orke mye
    • det skal sterk rygg til for å tåle dette;
    • hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
    • i denne jobben trengs det en sterk rygg
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;
    jamfør har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
  • ta på ryggen
    ta på seg noe tungt eller vanskelig
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende/snu ryggen til noen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
    • nå snur velgerne ryggen til partiet
Artikkelside

rygge

verb

Opphav

av rygg

Betydning og bruk

  1. bevege seg baklengs;
    Eksempel
    • han rygget da han så den sinte hunden
  2. få til å gå eller kjøre baklengs
    Eksempel
    • han rygget bilen inn i garasjen

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikke våge å gi seg i kast med;
    vike for
    • han rygger tilbake for ansvar;
    • hun rygget tilbake for tanken på å bruke makt
Artikkelside

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

  1. som heller til en side;
    ikke rett;
    skakk, skrå
    Eksempel
    • ha skjev rygg;
    • en skjev nese;
    • skjeve hæler;
    • et skjevt smil;
    • det skjeve tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skjevt
  2. Eksempel
    • en skjev framstilling av saken
  3. som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Eksempel
    • en møteplass for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjoner og miljøer
    • brukt som substantiv:
      • skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

  • gå sin skjeve gang
    utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
  • komme skjevt ut
    komme galt av sted
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på en uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • se skjevt til
    se på med uvilje eller mistro
  • skjev vinkel
    vinkel som ikke er 90°
Artikkelside

tournedos

substantiv hankjønn

Uttale

turn(e)dåˊ

Opphav

fransk av tourner ‘vende’ og dos ‘rygg’

Betydning og bruk

liten skive indrefilet (1), stekt raskt på begge sider
Artikkelside

torsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorskr, þoskr

Betydning og bruk

fisk i torskefamilien med skjeggtråd, lys buk og grågrønn eller brunprikkete rygg;
Gadus morhua
Eksempel
  • fange en diger torsk;
  • spise blodfersk torsk til middag;
  • torsk med lever og rogn
Artikkelside

tornirisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten fugl i finkefamilien som blir opptil 13 cm lang, der hannen har rød panne, rødt bryst og brun rygg og hunnen er helt brun;
Carduelis cannabina
Artikkelside

sjagreng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra tyrkisk saghri ‘rygg’, fordi skinnet opphavlig ble framstilt av ryggen på heste- og eselhuder

Betydning og bruk

skinn med ru overflate som blant annet brukes til bokbind
Artikkelside

vende/snu ryggen til noen

Betydning og bruk

avvise noen eller noe;
holde seg borte fra noen eller noe;
svikte;
Se: rygg, snu, vende
Eksempel
  • de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
  • nå snur velgerne ryggen til partiet
Artikkelside

falle noen i ryggen

Betydning og bruk

angripe noen bakfra;
svike;
Se: falle, rygg
Artikkelside

telemarksfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rase av storfe med røde eller droplete sider, hvit rygg og lange horn
Eksempel
  • telemarksfe er Norges eldste storferase
Artikkelside

Nynorskordboka 117 oppslagsord

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

rygge, ryggje

rygga, ryggja

verb

Opphav

av rygg

Tyding og bruk

  1. flytte seg baklengs;
    Døme
    • ho rygde da ho såg elgen
  2. få til å gå eller køyre baklengs
    Døme
    • ho rygde bilen inn i garasjen

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikkje våge å gje seg i kast med;
    vike for
    • dei rygger tilbake for ansvar;
    • han rygde tilbake for tanken på å nytte makt
Artikkelside

tournedos

substantiv hankjønn

Uttale

turn(e)dåˊ

Opphav

fransk av tourner ‘vende’ og dos ‘rygg’

Tyding og bruk

lita skive av indrefilet (1), steikt raskt på begge sider
Artikkelside

torsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þo(r)skr

Tyding og bruk

fisk i torskefamilien med skjeggtråd, lys buk og grågrøn eller brunprikka rygg;
Gadus morhua
Døme
  • fange ein svær torsk;
  • ete torsk med bacon og gulrøter til middag
Artikkelside

tornirisk

substantiv hankjønn

Opphav

av irisk

Tyding og bruk

liten fugl i finkefamilien som blir opptil 13 cm lang, der hannen har raud panne, raudt bryst og brun rygg, og hoa er heilt brun;
Carduelis cannabina
Artikkelside

sjagreng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå tyrkisk shaghri ‘rygg’, fordi skinnet opphavleg vart laga av ryggen på heste- og eselhuder

Tyding og bruk

skinn med ru overflate som mellom anna blir brukt til bokband
Artikkelside

sitjestilling, sittestilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte ein sit på til dømes på ein stol, eit sete eller på huk
Døme
  • elevane får skeiv rygg av feil sitjestilling
Artikkelside

bakke 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Tyding og bruk

  1. terrengskråning, særleg om sida av ein ås eller haug
    Døme
    • ein bratt bakke i vegen;
    • gå opp bakken;
    • huset låg oppi bakken
  2. Døme
    • dette i bakken;
    • miste noko i bakken
  3. rygg på ymse bitjern;
    motsett egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • bere utfor bakke med
    gå (sterkt) attende, bli svakare;
    gå ille
    • det ber utfor bakke med økonomien;
    • livet gjekk utfor bakke etter ulykka
  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (3
    • gå i bakken med eit smell;
    • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
  • leggje i bakken
    bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
    vinne over (i slåsting)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på berr bakke
    utan naudsynte ressursar;
    utan kunnskap
    • familien stod på berr bakke etter flaumen;
    • politiet står på berr bakke i etterforskinga
  • setje på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
    • selskapet har vorte tvinga til å setje fleire pilotar på bakken
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause
Artikkelside

åsrygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste del av ein ås (2;
jamfør rygg (2)
Artikkelside

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader
Artikkelside