Bokmålsordboka
fjellrygg
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fjellrygg | fjellryggen | fjellrygger | fjellryggene |
Betydning og bruk
langstrakt fjellparti;
jamfør rygg (2)
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fjellrygg | fjellryggen | fjellrygger | fjellryggene |