Bokmålsordboka
takrygg
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en takrygg | takryggen | takrygger | takryggene |
Betydning og bruk
kant der to skrå takflater støter sammen;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en takrygg | takryggen | takrygger | takryggene |