Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

råtne

verb

Opphav

norrønt rotna; av råtten

Betydning og bruk

bli råtten
Eksempel
  • husene råtnet ned;
  • kjøttet lå og råtnet

råtten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn; beslektet med råte

Betydning og bruk

  1. som holder på å gå i oppløsning, morken
    Eksempel
    • råttent kjøtt;
    • båten var pill råtten;
    • mildværet gjorde isen råtten;
    • råttent fjell;
    • behandle som et råttent eggbehandle svært forsiktig
  2. Eksempel
    • en blir helt råtten av å sitte så mye stille
  3. moralsk fordervet
    Eksempel
    • et råttent samfunn, system;
    • det var råttent gjortvirkelig dårlig gjort

røyte

verb

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, opprinnelig ‘få til å løsne’

Betydning og bruk

  1. felle hår
    Eksempel
    • hunden røyter
  2. få til å råtne eller løse seg opp

Faste uttrykk

  • røyte skinn
    bløte skinn slik at hårene løsner

oppløse, oppløyse

verb

Betydning og bruk

  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
    Eksempel
    • oppløse sukker i vann;
    • pulveret ble oppløst i vann;
    • sukkerbiten oppløste seg i tevannet
  2. få til å skille seg i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • forsamlingen skal oppløses i grupper
  3. sette ut av kraft, gjøre slutt på;
    Eksempel
    • oppløse Stortinget;
    • unionen ble oppløst;
    • oppløse et ekteskap
  4. gi fri fra militærtjeneste;
    Eksempel
    • kapteinene oppløste avdelingen
  5. brytes ned, gå i forråtnelse;
    Eksempel
    • liket var sterkt oppløst
  6. forsvinne litt og litt;
    Eksempel
    • hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid

Faste uttrykk

  • oppløse et tall i sine enkelte faktorer
    skrive i produktform
    • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
  • være oppløst i tårer
    være preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer

trollsmør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gul, smørlignende slimsopp som særlig vokser på råtne stubber;
Fuligo septica

ulne

verb

Opphav

norrønt ul(d)na; av ul (2

Betydning og bruk

hydrogensulfid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fargeløs, giftig gass som lukter som råtne egg;
jamfør sulfid

bombardere

verb

Uttale

bombardeˊre

Opphav

av fransk bombarder; beslektet med bombe (1

Betydning og bruk

  1. beskyte intenst og vedholdende med tungt skyts;
    kaste uten stans
    Eksempel
    • byen ble bombardert med raketter og artilleri;
    • bombardere noen med tomater og råtne egg
  2. i overført betydning: utsette for verbalt angrep
    Eksempel
    • journalistene bombarderte statsråden med spørsmål

forråtnelse

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet forråtne ‘råtne opp’

Betydning og bruk

det å råtne
Eksempel
  • det stinket av forråtnelse;
  • kornet begynte å gå i forråtnelse;
  • forråtnelse av organisk materiale

grynne

verb

Opphav

norrønt grynna

Betydning og bruk

gå tungt i noe som når oppover beina;
Eksempel
  • grynne rundt i nysnøen;
  • hun grynnet gjennom den råtne snøen

Nynorskordboka 12 oppslagsord

rotne, ròtne

rotna, ròtna

verb

Opphav

norrønt rotna; av ròten

Tyding og bruk

bli roten, gå i oppløysing, morkne
Døme
  • maten rotnar;
  • isen rotnar;
  • trestubben rotnar

ryte

ryta

verb

Opphav

norrønt hrjóta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ryte som eit villdyr

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
    Døme
    • ròten fisk;
    • rotne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. lite sterk, veik, kraftlaus, morken
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • han er ròtenduger ikkje i slagsmål eller styrkeprøve
  4. Døme
    • hesten er ròten
  5. moralsk forderva, korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn

søle 1, søyle 2

substantiv hokjønn

Opphav

av søle (2

Tyding og bruk

  1. våt, kleimen masse av jord, leire;
    depel, gjørme
    Døme
    • vegen var full av søle
  2. rotne, svarte plantedelar

røyte 3

røyta

verb

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, opphavleg ‘få til å losne’

Tyding og bruk

  1. felle hår
    Døme
    • hunden røyter
  2. få til å rotne eller til å løyse seg opp
    Døme
    • regnet røyter høyet
  3. dovne seg, sove lenge
    Døme
    • liggje og røyte seg

Faste uttrykk

  • røyte skinn
    bløyte skinn slik at håra losnar

trollsmør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gul, smørliknande slimsopp som særleg veks på rotne stubbar;
Fuligo septica

ulne

ulna

verb

Tyding og bruk

bli ul (3, bli ulen;
bli skjemd, harskne, rotne, mygle, få usmak
Døme
  • flesket har ulna

hydrogensulfid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fargelaus, giftig gass med lukt som rotne egg;
jamfør sulfid

rote, ròte 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk målføre rota ‘rotning’; samanheng med ròten

Tyding og bruk

  1. det å rotne;
    tilstand i noko som rotnar
    Døme
    • regn aukar faren for ròte;
    • det kjem ròte i epla
  2. noko som er rote
    Døme
    • skjere bort ròte

sepsis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘rotenskap’, av sepein ‘gjere roten, rotne’; jamfør septisk

Tyding og bruk