Artikkelside

Bokmålsordboka

røyte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å røyterøyterrøytahar røytarøyt!
røytethar røytet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
røyta + substantivrøyta + substantivden/det røyta + substantivrøyta + substantivrøytende
røytet + substantivrøytet + substantivden/det røytede + substantivrøytede + substantiv
den/det røytete + substantivrøytete + substantiv

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, egentlig ‘få til å løsne’

Betydning og bruk

felle hår
Eksempel
  • hunden røyter