Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

pust 1

substantiv hankjønn

Opphav

av puste

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde, trekke, miste pusten
  2. Eksempel
    • ta en pust i bakken

pust 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et pust fra nord;
    • et pust fra den store verden

puste

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • puste som en hval
    • slippe luft igjennom
      • regntøy som puster
  2. Eksempel
    • la oss puste;
    • puste ut

Faste uttrykk

  • puste til ilden
    få til å blusse opp; gjøre vondt verre

respirasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør respirere

Betydning og bruk

åndedrett, pust

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde (1

Betydning og bruk

  1. høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
    Eksempel
    • ånden er villig, men kjødet er skrøpeligMatt 26,41, gammel oversettelse;
    • helsebot både for ånd og legeme;
    • de fattige i åndenMatt 5,3, gammel oversettelse ; se fattig
    • sjel (2)
      • far, i dine hender overgir jeg min åndLuk 23,46
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder;
    • forsvinne som en ånd i en fillehaugfort og lydløst;
    • være ens gode åndha heldig innflytelse på en
  5. Eksempel
    • ånden over seg
  6. idéinnhold, grunntanke
    Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • lovens, kunstverkets ånd
  7. (livs)oppfatning
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen;
    • kampånd, lagånd;
    • dette er helt i Bjørnsons ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    Guds eksistens som en del av treenigheten
  • i ånden
    (se noe) for sitt indre blikk, i tankene
  • oppgi ånden
  • tjenende ånder
    personer som hjelper en

halitose

substantiv hankjønn

Opphav

av latin halitus ‘ånde’ og -ose (2

Betydning og bruk

dårlig ånde;
illeluktende pust

munnsvær

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør vær (3 , opprinnelig ‘pust som følger med talen’

Betydning og bruk

tomt snakk

kov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt k(v)óf ‘røyk, damp’; beslektet med kav (3

Betydning og bruk

  1. tett snødrev
  2. issvull i bekk
  3. tung pust

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten ui utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået

dyspné, dyspne

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og pnoe ‘pust’; jamfør dys-

Betydning og bruk

vanskeligheter med å puste;

Nynorskordboka 25 oppslagsord

pust 1

substantiv hankjønn

Opphav

av puste

Tyding og bruk

  1. det å puste (1);
    ande (I,1 og 2);
    Døme
    • tung pust;
    • halde, dra, misse pusten;
    • hive etter pusten
  2. stutt kvild (1, pause
    Døme
    • ein pust i bakken

pust 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gufs, luft- eller vinddrag
    Døme
    • vindpust
  2. Døme
    • eit pust frå den store verda

puste

pusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • puste som ein kval;
    • stoffet pustarslepper luft gjennom seg
  2. Døme
    • puste på;
    • puste ut

Faste uttrykk

  • puste til elden
    òg overf: skjerpe ulmande motsetnader; gjere vondt verre

respirasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør respirere

Tyding og bruk

anding, pust

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêrethar vakse snøgt;
    • i hytt og vêrsjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi åndLuk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaugfort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar

halitose

substantiv hankjønn

Opphav

av latin halitus ‘ande’ og -ose (2

Tyding og bruk

dårleg ande;
illeluktande pust

munnsvêr, munnsver

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør vêr (2, opphavleg ‘pust som følgjer med tala’

Tyding og bruk

tomt snakk

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået

kov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt k(v)óf ‘røyk, damp’

Tyding og bruk

  1. bye;
    tett snødrev
  2. issvull i bekk
  3. tung pust (med slim og hoste);