Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
pust
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
puste
Betydning og bruk
det å
puste
(1)
;
ånde
(
1
I
, 1)
,
åndedrett
Eksempel
holde pusten
;
trekke pusten
;
miste pusten
;
ha tung pust
;
pusten hans går fortere
;
få igjen pusten
hvilepause
Faste uttrykk
ta seg en pust i bakken
ta seg en pause
Artikkelside
pust
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
åndedrag
gufs
(1)
,
drag
(4)
Eksempel
et
pust
fra nord
livstegn
Eksempel
et
pust
fra den store verden
Artikkelside
puste
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ta opp i seg og skille ut luft gjennom munnen og nesen
;
ånde
(
2
II
, 1)
Eksempel
få problemer med å puste
;
lufta vi puster inn
;
han pustet tungt
;
jeg fikk ikke puste
slippe luft gjennom
Eksempel
regntøy som
puster
Faste uttrykk
puste på
stanse arbeidet og hvile litt
la oss puste på og samle krefter
puste til ilden
prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
det fins krefter som puster til ilden
puste ut
slappe av
;
hvile
;
jamfør
puste lettet ut
etter noen travle dager kan de puste ut
Artikkelside
ta seg en pust i bakken
Betydning og bruk
ta seg en pause
;
Se:
bakke
,
pust
Artikkelside
vindpust
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
pust
(
2
II)
Betydning og bruk
Eksempel
helt stille uten et
vindpust
Artikkelside
vind
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vindr
Betydning og bruk
luft som er i mer
eller
mindre sterk bevegelse
Eksempel
snu kappa etter
vinden
–
se
kappe
(
1
I
, 1)
;
ha, få
vind
i seilene
–
ha, få framgang
;
sterk, hard
vind
;
svak, mild, flau
vind
;
rask som en
vind
;
være ute i all slags
vind
og vær
;
legge båten opp mot
vinden
;
ha
vinden
i ryggen, i siden
;
vinden
blåser, står (på) fra nord
;
kaste
vind
, mot
vind
;
sønna
vind
, vesta
vind
, norda
vind
, østa
vind
pust
(
2
II)
,
åndedrag
Eksempel
ta etter
vinden
–
hive etter pusten
Faste uttrykk
i vinden
på moten
;
aktuell
(2)
,
populær
(1)
,
in
diskgolf er i vinden for tiden
se hvilken vei vinden blåser
også: skjønne hvordan noe utvikler seg
slippe en vind
fise, fjerte
spre for alle vinder
sende i alle retninger
;
oppløse
kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
Artikkelside
dyspné
,
dyspne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
dys-
og
pnoe
‘pust’
;
jamfør
dys-
Betydning og bruk
vanskeligheter med å puste
;
åndenød
Artikkelside
munnsvær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
vær
(
3
III)
, opprinnelig ‘pust som følger med talen’
Betydning og bruk
tomt snakk
Artikkelside
ånd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǫnd
‘ånde, pust, sjel, liv’,
betydning
påvirket av
latin
spiritus
,
fransk
esprit
,
tysk
Geist
;
jamfør
ånde
(
1
I)
Betydning og bruk
høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
Eksempel
ånden
er villig, men kjødet er skrøpelig
–
Matt 26,41,
gammel
oversettelse
;
helsebot både for
ånd
og legeme
;
de fattige i
ånden
–
Matt 5,3,
gammel
oversettelse ; se
fattig
sjel
(2)
far, i dine hender overgir jeg min
ånd
–
Luk 23,46
menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
Eksempel
han tilhørte de store
ånder
i forrige århundre
;
være den ledende
ånd
i organisasjonen
menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
Eksempel
de avdødes
ånder
gikk igjen
overnaturlig, ulegemlig vesen
;
demon
Eksempel
mane
ånder
;
onde
ånder
;
forsvinne som en
ånd
i en fillehaug
–
fort og lydløst
;
være ens gode
ånd
–
ha heldig innflytelse på en
inspirasjon
Eksempel
få
ånden
over seg
idéinnhold,
grunntanke
Eksempel
kristendommens
ånd
;
lovens, kunstverkets
ånd
sinnelag
,
stemning
,
innstilling
;
(livs)oppfatning
Eksempel
det rådde en god
ånd
i hjemmet, i klassen
;
kamp
ånd
, lag
ånd
;
dette er helt i Bjørnsons
ånd
Faste uttrykk
Den hellige ånd
Guds eksistens som en del av treenigheten
i ånden
(se noe) for sitt indre blikk, i tankene
oppgi ånden
dø
tjenende ånder
personer som hjelper en
Artikkelside
respirasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
respirere
Betydning og bruk
åndedrett, pust
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
pust
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
puste
Tyding og bruk
det å
puste
(1)
;
ande
(
1
I
, 2)
,
andedrag
(1)
Døme
trekkje pusten
;
ha tung pust
;
halde pusten
;
hive etter pusten
stutt kvile
;
pause
Faste uttrykk
ta seg ein pust i bakken
ta seg ein pause
Artikkelside
pust
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gufs, luft-
eller
vinddrag
livsteikn
Døme
eit pust frå den store verda
Artikkelside
puste
pusta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen
;
ande
(
2
II
, 1)
Døme
få problem med å puste
;
lufta vi pustar inn
;
han pustar tungt
;
eg fekk ikkje puste
sleppe luft gjennom
Døme
stoffet pustar
Faste uttrykk
puste på
stanse arbeidet og kvile litt
vi på hugse å puste på litt
puste til elden
skjerpe ulmande motsetnader
;
gjere vondt verre
ho som pusta til elden og heldt striden ved like
puste ut
slappe av
;
kvile
;
jamfør
puste letta ut
han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside
ta seg ein pust i bakken
Tyding og bruk
ta seg ein pause
;
Sjå:
bakke
,
pust
Artikkelside
kov
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
k
(
v
)
óf
‘røyk, damp’
Tyding og bruk
bye
;
tett snødrev
issvull i bekk
tung pust (med slim og hoste)
;
astma
Artikkelside
animisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
animisˊme
Opphav
av
latin
anima
‘pust, ande, sjel’
Tyding og bruk
tru på at alt i naturen har sjel
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
halitose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
halitus
‘ande’ og
-ose
(
2
II)
Tyding og bruk
dårleg ande
;
illeluktande pust
Artikkelside
qi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
tsji
Opphav
frå
(primært han)-kinesisk
‘pust, energi, kraft’
Tyding og bruk
energi eller kraft i kroppen og universet i tradisjonell kinesisk filosofi
;
livskraft
(1)
Artikkelside
hive
hiva
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
heave
,
tyding
4
lydord
;
same opphav som
hevje
og
heve
Tyding og bruk
lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau
og liknande
)
Døme
hive anker
;
hive opp ein båt
om båt:
slingre
(3)
,
rulle
(
2
II
, 5)
kaste
(
2
II
, 2)
,
slengje
Døme
hive noko ut gjennom glaset
;
hive seg ut i noko
kaste i søpla
;
kassere
(
2
II
, 1)
Døme
hive mat
puste
(1)
med sterke, høyrande andedrag
brukt som adjektiv
hivande pust
;
hivande bryst
Faste uttrykk
hive etter pusten/vêret
dra pusten kort og tungt, supe etter luft
treningsøkta fekk meg til å hive etter pusten
;
har var utmatta og heiv etter vêret
hive på seg
kle raskt og uvyrde på seg
han heiv på seg frakken
hive seg på
stige på transportmiddel
hive seg på sykkelen
ta del i trend
hive seg på bølgja med elbilar
hive seg rundt
gå i gang, få opp farten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100