Avansert søk

134 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

prest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prestr; samme opprinnelse som presbyter

Betydning og bruk

  1. person med teologisk utdanning og kirkelig innvielse som gjør tjeneste i en menighet
  2. person som står for seremonier og forkynnelse i et religiøst samfunn

Faste uttrykk

  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

prost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófasti, prófastr, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin propositus ‘foresatt’

Betydning og bruk

prest som i tillegg til prestegjerningen fører tilsyn med de andre prestene i et prosti

mensalgods

substantiv intetkjønn

Opphav

av nylatin mensal; av latin mensa ‘bord’

Betydning og bruk

om eldre forhold: jordeiendom og inntekter som en prest hadde å leve av;

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

  1. samfunn av alle kristne
    Eksempel
    • bli innlemmet i den kristne menigheten
  2. folk som sogner til samme kirke (1)
    Eksempel
    • hvilken menighet tilhører du?
    • menigheten har fått ny prest
  3. alle som er til stede under en gudstjeneste
    Eksempel
    • hele menigheten reiste seg
  4. lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
    jamfør sekt (1
  5. gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
    Eksempel
    • Chaplin har sin menighet her i landet også

messe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt messa, av middelalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, trolig av sluttordene i den katolske messe: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlingen) er sendt bort’

Betydning og bruk

  1. gudstjeneste med nattverd
    Eksempel
    • gå til messe
  2. (vekselsang mellom prest og menighet i) protestantisk gudstjeneste
  3. musikkverk med utgangspunkt i den faste teksten i en messe (1, 1)

pater

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘far’

Betydning og bruk

katolsk prest

pastor

substantiv hankjønn

Uttale

pasˊtor, i flertall pasˊtorer; pastoˊrer

Opphav

fra latin ‘hyrde’

Betydning og bruk

tittel for prest, særlig i protestantiske kirker

prestestand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (3

Betydning og bruk

  1. det å være prest;
    geistlig stand
  2. prester til forskjell fra lekfolk eller andre samfunnsklasser

prestinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i noen religioner: kvinnelig prest (2)

prestelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en prest
Eksempel
  • tale med prestelig verdighet

Nynorskordboka 70 oppslagsord

prest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prestr; same opphav som presbyter

Tyding og bruk

  1. person med teologisk utdanning og vigsel til å gjere teneste i ein kyrkjelyd
  2. person som står for seremoniar og kultushandlingar i eit religiøst samfunn

Faste uttrykk

  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode

prost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófasti, prófastr, gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin propositus ‘føresett’

Tyding og bruk

prest som fører tilsyn med prestane i eit prosti

messe 4

messa

verb

Opphav

av messe (1

Tyding og bruk

  1. om prest: halvt tale, halvt syngje i altertenesta
  2. seie fram noko på ein høgtideleg, einstonig og halvt syngjande måte
    Døme
    • messe om
    • brukt som adjektiv
      • messande stemme

messe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt messa, av mellomalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, truleg av sluttorda i den katolske messa: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlinga) er send bort’

Tyding og bruk

  1. gudsteneste med nattverd
    Døme
    • gå til messe
  2. (vekselsong mellom prest og kyrkjelyd i) protestantisk gudsteneste
  3. musikkverk med grunnlag i den faste teksta i messe (1, 1)

mensalgods

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nylatin mensal; av latin mensa ‘bord’

Tyding og bruk

om eldre forhold: jordeige og inntekter ein prest hadde å leve av;

pastor

substantiv hankjønn

Uttale

pasˊtor, i fleirtal pasˊtorar; pastoˊrar

Opphav

frå latin ‘hyrding’

Tyding og bruk

tittel for prest, særleg i protestantiske kyrkjer

pater

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘far’

Tyding og bruk

katolsk prest

pontifikalia

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ornat for prest eller biskop
  2. staseleg embetsdrakt;
    stasklede

Faste uttrykk

  • i fulle pontifikalia
    med rett (seremoniell) klednad
    • møte opp til seremonien i fulle pontifikalia

presteteneste, prestetenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

teneste som prest i ein kyrkjelyd

pope

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk

Tyding og bruk

prest i den gresk-katolske kyrkja