Bokmålsordboka
residere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å residere | residerer | residerte | har residert | resider! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| residert + substantiv | residert + substantiv | den/det residerte + substantiv | residerte + substantiv | residerende |
Opphav
fra latin, av re- og sedere ‘sitte’Betydning og bruk
bo, oppholde seg
Faste uttrykk
- residerende kapellanom eldre forhold: prest som fungerte som avløser for sognepresten;
forkortet res.kap.