prest
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt prestr; samme opprinnelse som presbyterBetydning og bruk
- person med teologisk utdanning og kirkelig innvielse som gjør tjeneste i en menighet
- som etterledd i ord som
- fengselsprest
- sogneprest
- person som står for seremonier og forkynnelse i et religiøst samfunn
- som etterledd i ord som
- yppersteprest
Faste uttrykk
- gå for prestengå til konfirmantundervisning
- når det regner på presten, så drypper det på klokkerennår en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode