Bokmålsordboka
yppersteprest
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en yppersteprest | ypperstepresten | yppersteprester | yppersteprestene |
Betydning og bruk
leder for presteskapet i Jerusalem i det gamle Israel;