Bokmålsordboka
øversteprest
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en øversteprest | øverstepresten | øversteprester | øversteprestene |
Betydning og bruk
leder for presteskapet i det gamle Israel;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en øversteprest | øverstepresten | øversteprester | øversteprestene |