Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
86 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
    • bokseren seirer på poeng;
    • jeg vant til slutt på poeng
Artikkelside

holde regnskap med

Betydning og bruk

holde oversikt over;
Eksempel
  • hun holder nøye regnskap med hvor mange poeng laget tar
Artikkelside

dele poeng

Betydning og bruk

i idrett: spille uavgjort;
Se: poeng
Artikkelside

vinne/seire på poeng

Betydning og bruk

vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting);
Se: poeng
Eksempel
  • bokseren seirer på poeng;
  • jeg vant til slutt på poeng
Artikkelside

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv:
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside

utgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå ut, forlate
    Eksempel
    • spille til utgang – spille idet menigheten forlater kirken etter gudstjenesten;
    • hopperen var skjev i utgangen (fra hoppet);
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
    • i dåpsritualet:
      • herren bevare din inngang og din utgang – se inngang
  2. sted der en går ut
    Eksempel
    • flykte mot utgangen
  3. Eksempel
    • ved utgangen av året;
    • mannlig, kvinnelig utgang i verslinjer – se mannlig, kvinnelig
  4. i bridge: avsluttet serie med spill
    Eksempel
    • ha utgang – ha poeng nok til å vinne en omgang
  5. i typografi: kort sluttlinje i et avsnitt
Artikkelside

regnskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av regne (2

Betydning og bruk

  1. fortegnelse over inntekter og utgifter, aktiva og passiva
    Eksempel
    • føre regnskap;
    • revidere et regnskap
  2. redegjørelse, forklaring;
    Eksempel
    • partiet la fram det politiske regnskapet for perioden

Faste uttrykk

  • holde regnskap med
    holde oversikt over
    • hun holder nøye regnskap med hvor mange poeng laget tar
  • stå til regnskap for noe
    stå til ansvar for noe
    • de ansvarlige må stå til regnskap for feilen
Artikkelside

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut
Artikkelside

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og, dansk; samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
    Eksempel
    • arbeide raskt, men unøyaktig;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • han er ikke lys, men mørk
    • og (likevel)
      • sist, men ikke minst;
      • lite, men godt
  2. brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken
  3. brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
    Eksempel
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men i all verden, hva er dette?
Artikkelside

mangle 1

verb

Opphav

av tysk mangeln; jamfør mangel

Betydning og bruk

  1. ikke ha, være uten, savne, trenge
    Eksempel
    • mangle mat;
    • mangle erfaring;
    • mangle retningssans;
    • hun manglet to poeng på å komme inn;
    • vertinnen sørget for at gjestene ikke manglet noe
    • brukt som adjektiv:
      • det skyldes manglende vilje
  2. være borte, ikke finnes, skorte
    Eksempel
    • det mangler tre personer;
    • det mangler en skrue i motoren;
    • det manglet ikke på advarsler
  3. være i veien med;
    Eksempel
    • det mangler henne ingenting

Faste uttrykk

  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
    • boksaren vann på poeng;
    • ho sigrar på poeng etter tolv rundar
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ut (frå eit hus, rom);
    det å forlate noko (og dermed gå inn i eller byrje på noko nytt)
    Døme
    • spele til utgang – i kyrkje e l;
    • Herren vare din inngang og din utgang – dvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna;
    • hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. stad der ein går ut
    Døme
    • storme mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • utgang bak – på buss e l
  3. Døme
    • innan utgangen av året;
    • verselinja har kvinneleg (s d), mannleg (s d) utgang;
    • saka fekk ein lykkeleg utgang;
    • utgangen vart at …
  4. i bridge: avslutta serie med spel
    Døme
    • ha utgang – ha poeng nok til å vinne ein omgang
  5. i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt
Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljar
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside

sanke

sanka

verb

Opphav

norrønt samka, sanka

Tyding og bruk

leite opp og samle saman;
plukke
Døme
  • sanke bær;
  • ho sankar poeng i meisterskapen;
  • partiet sanka veljarar

Faste uttrykk

  • sanke inn
    få tak i;
    samle inn
    • sanke inn informasjon
  • sanke saman
    føre saman på ein stad
    • dei sankar saman sauene
Artikkelside

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    • ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    • ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    • lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut
Artikkelside

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og, dansk, innverknad frå lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking og liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • arbeide raskt, men unøyaktig
    • og (likevel)
      • det var lite, men godt;
      • sist, men ikkje minst;
      • eit glas til, takk, men kaldt!
  2. brukt til å innleie eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
  3. brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål;
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!
Artikkelside

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    • som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset
Artikkelside

hanke 2

hanka

verb

Opphav

av honk

Tyding og bruk

  1. samle, ta, få
    Døme
    • hanke mange poeng;
    • laget hanka med seg tre medaljar
  2. feste saman i ei honk
    Døme
    • hanke fisken i hop
  3. lage lykkjer;
    Døme
    • hanke i hop reipet

Faste uttrykk

  • hanke inn
    samle saman;
    få tak i;
    hente inn
    • skulen greidde å hanke inn ein vikar i siste liten;
    • politiet hanka inn fleire mistenkte
Artikkelside

forbi

preposisjon

Opphav

frå lågtysk ‘framfor og attmed’; av for- (1

Tyding og bruk

  1. fram ved sida av og lenger fram enn
    Døme
    • køyre forbi nokon
    • brukt som adverb
      • sleppe nokon forbi
  2. brukt som adverb: over, omme
    Døme
    • den tida er forbi

Faste uttrykk

  • gjere det forbi
    gjere slutt på eit kjærleiksforhold
    • eg gjorde det forbi mellom oss
  • gå forbi
    passere i rekkjefølgje, tilsetjing, opprykk eller liknande;
    jamfør forbigått
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • ikkje til å kome forbi
    ikkje til å unngå
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
Artikkelside
Side 1 av 5