Bokmålsordboka
utligning, utlikning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utligning | utligningen | utligninger | utligningene |
| en utlikning | utlikningen | utlikninger | utlikningene | |
| hunkjønn | ei/en utligning | utligninga | utligninger | utligningene |
| ei/en utlikning | utlikninga | utlikninger | utlikningene | |
Betydning og bruk
- det å fastsette skatt;jamfør utligne (1)
Eksempel
- utligning av skatt
- det å skape balanse eller jevne ut (2);jamfør utligne (2)
Eksempel
- utligning av motsetninger;
- utligning av beløpet
- i idrett: skåring eller poeng som gjør at to konkurerende parter står likt;jamfør utligne (3)
Eksempel
- utligningen kom i siste spilleminutt