Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
62 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

oppå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. oppe på
    Eksempel
    • hatten lå oppå hylla
  2. opp på
    Eksempel
    • han stablet hagestolene oppå hverande
  3. brukt som adverb om bevegelse opp på noe
    Eksempel
    • han låste opp sykkelen og satte seg oppå
Artikkelside

lag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lag; beslektet med legge

Betydning og bruk

  1. masse som ligger utover, oppå eller mellom noe;
    dekke, belegg
    Eksempel
    • et tynt lag maling;
    • et lag med krem;
    • være dekket av et lag med støv
  2. hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre;
    sjikt
    Eksempel
    • en bløtkake med tre lag;
    • stable materialer i flere lag;
    • ha flere lag med klær
  3. sosial gruppe i et samfunn;
    Eksempel
    • gutter fra lavere sosiale lag;
    • møte mennesker fra alle lag i samfunnet
  4. krets av mennesker i et område som hører sammen
  5. sosialt samvær;
    sammenkomst, fest, selskap
    Eksempel
    • være i lystig lag;
    • takk for laget!
    • hun holdt et skikkelig lag på 50-årsdagen sin
  6. gruppe som arbeider sammen;
    organisasjon, forening, klubb
  7. gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
    Eksempel
    • det beste laget vant
  8. måte å behandle noen på;
    (god) måte å gjøre noe på;
    Eksempel
    • ha godt lag med barn;
    • forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
    Eksempel
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • foredraget var i lengste laget;
    • de ankom i seneste laget;
    • straffen er i strengeste laget
  10. iboende egenskap;
    væremåte, vesen
  11. Eksempel
    • være i godt lag

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • gjøre noen til lags
    føye seg etter noen;
    gjøre noen tilfreds
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • holde noe ved lag
    sørge for at noe er uendret eller i stand
    • holde aktiviteten ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • spille på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
  • ute av lage
    ikke som vanlig;
    i ulage
    • kroppen er litt ute av lage
Artikkelside

fløte 1, fløyte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flautir flertall ‘skum av sur melk’, opprinnelig ‘det som flyter oppå’

Betydning og bruk

fettrik bestanddel av melka
Eksempel
  • jordbær med fløte på

Faste uttrykk

  • skumme fløten
    ta det beste;
    ha fordel av det andre har gjort
Artikkelside

tvisteke, tvisteike

verb

Opphav

av tvi-

Betydning og bruk

steke flatbrød to og to, ved å halvsteke én leiv først og legge en annen oppå
  • brukt som adjektiv:
    • tvistekt flatbrød
Artikkelside

tro 3

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dekke av takbord som torv, stein eller annet taktekkingsmateriale ligger oppå
  2. tynn stang i hesje (1, 1) til å henge gress eller korn på
Artikkelside

taklekt, taklekte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

lekt som enten ligger som underlag for takbord eller oppå sperreverk som underlag for takstein
Artikkelside

taffelfjell

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Tafelberg

Betydning og bruk

fjell som er flatt oppå
Artikkelside

tørrflue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

flue (2) som flyter oppå vannet;
til forskjell fra våtflue
Artikkelside

dødvann, dødvatn

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydning 2 etter engelsk dead water

Betydning og bruk

  1. (farvann med) ferskt eller brakt vann oppå salt vann slik at det oppstår styrevansker for skip
    Eksempel
    • fartøyet tar dødvann
  2. i overført betydning: stillstand, stagnasjon
    Eksempel
    • saken ligger i dødvann
Artikkelside

banansplitt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dessert av banan som er delt i to med is og krem oppå
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

oppå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. oppe på
    Døme
    • hatten låg oppå hylla
  2. opp på
    Døme
    • legg hatten oppå hylla
  3. brukt som adverb om rørsle opp på noko
    Døme
    • ho tek fram sykkelen og kaster seg oppå
Artikkelside

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage
Artikkelside

fløyte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flautir fleirtal ‘skum av sur mjølk’, opphavleg ‘det som flyt oppå’

Tyding og bruk

feittrik del av mjølk
Døme
  • fløyten flyt opp

Faste uttrykk

  • skumme fløyten
    ta det beste;
    ha føremoner av noko som andre har gjort
Artikkelside

flyte 1

flyta

verb

Opphav

norrønt fljóta

Tyding og bruk

  1. halde seg oppå ei væske, ikkje søkke eller stå fast
    Døme
    • tre flyt;
    • flyte på flesket;
    • flyte opp til overflata
  2. Døme
    • flyte over kanten;
    • det flaut med blod
  3. gli lett, ha flyt
    Døme
    • trafikken flyt godt;
    • praten flyt lett;
    • diskusjonen flaut ut
  4. breie seg (utover);
    liggje strødd
    Døme
    • håret flaut utover;
    • papira ligg og flyt;
    • rommet flaut med aviser
  5. vere ustabil, skiftande
    Døme
    • alt flyt

Faste uttrykk

  • flyte med mjølk og honning
    om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
  • flyte på
    greie seg med hjelp av
    • han flyt på rutinen
  • flyte saman
    gli over i kvarandre;
    gå i eitt
    • fortid og notid flyt saman
Artikkelside

tvisteikje, tvisteike

tvisteikja, tvisteika

verb

Opphav

av tvi-

Tyding og bruk

steikje flatbrød to og to, ved å halvsteikja éin leiv først og leggja ein annan oppå
  • brukt som adjektiv:
    • tvisteikt flatbrød
Artikkelside

tro 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tróð; samanheng med troe

Tyding og bruk

  1. dekke av takbord som torv, stein eller anna taktekkingsmateriale ligg oppå
    Døme
    • leggje på troet
  2. tynn stong i hesje (1, 1) til å hengje gras eller korn på
Artikkelside

taklekt, taklekte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lekt som ligg som underlag for takbord eller oppå sperreverk som underlag for takstein
Artikkelside

taffelfjell

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Tafelberg

Tyding og bruk

fjell som er flatt oppå
Artikkelside

tørrfluge, turrfluge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fluge (2) som flyt oppå vatnet;
til skilnad frå våtfluge
Artikkelside

pall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pallr

Tyding og bruk

  1. opphøgd del av golv;
    podium
    Døme
    • senga stod oppå ein pall
  3. Døme
    • draumen er å stå på pallen
  4. lita plattform som blir brukt til transport og lagring av varer
    Døme
    • to pallar med bjørkeved
Artikkelside
Side 1 av 4