Bokmålsordboka
tvisteke, tvisteike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tvisteike | tvisteiker | tvisteikte | har tvisteikt | tvisteik! |
| å tvisteke | tvisteker | tvistekte | har tvistekt | tvistek! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tvisteikt + substantiv | tvisteikt + substantiv | den/det tvisteikte + substantiv | tvisteikte + substantiv | tvisteikende |
| tvistekt + substantiv | tvistekt + substantiv | den/det tvistekte + substantiv | tvistekte + substantiv | tvistekende |
Opphav
av tvi-Betydning og bruk
steke flatbrød to og to, ved å halvsteke én leiv først og legge en annen oppå
- brukt som adjektiv:
- tvistekt flatbrød