Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
104 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

negativ 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av negativ (2

Betydning og bruk

framkalt fotografisk film der lyse partier i motivet er mørke og skyggene lyse;
til forskjell fra positiv (2
Eksempel
  • har du negativene til disse bildene?
Artikkelside

negativ 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør negere

Betydning og bruk

  1. nektende
    Eksempel
    • få negativt svar
    • brukt som substantiv: noe som blir pekt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i noen tilfeller gi falske negativer eller falske positiver
  2. som ikke svarer til forventningene;
    som mangler noe;
    Eksempel
    • negative økonomiske resultater;
    • de positive og negative sidene ved å bo i en storby
  3. lite givende eller oppmuntrende;
    Eksempel
    • en negativ kritikk
  4. Eksempel
    • han er alltid så negativ;
    • hun var negativ til planene
  5. Eksempel
    • et negativt samsvar
  6. i medisin: som ikke inneholder det en har testet for
    Eksempel
    • testen var negativ for korona
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Eksempel
    • negative tall
Artikkelside

bromidpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

papir med sølvbromid brukt til kopiering eller forstørrelse av fotografiske negativer
Artikkelside

test

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. utprøving av yteevne eller egenskap til kjøretøy, materiale eller lignende
    Eksempel
    • test av bilen
  2. undersøkelse av en persons ferdigheter, intelligens eller lignende
    Eksempel
    • gå gjennom tøffe tester;
    • gjøre det bra på testene
  3. analyse av kjemiske eller fysiske egenskaper
    Eksempel
    • ta en test;
    • en negativ test betyr at en ikke er smittet av sykdommen;
    • testene foregår i laboratorium
  4. forberedende prøve før konkurranse, arrangement eller lignende;
    jamfør testrenn

Faste uttrykk

  • best i test
    rangert høyest i kvalitet sammenlignet med andre, lignende varer
Artikkelside

styggen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var som Styggen selv forfulgte ham
  2. ondskapsfull eller hardhjertet person
    Eksempel
    • han er den store styggen i saken
  3. lite vakker person;
    person med lite tiltalende utseende
    Eksempel
    • de kalte ham styggen og feiten
  4. brukt om dyr som blir oppfattet som truende, farlige eller skadelige
    Eksempel
    • vepsen, den vesle styggen;
    • styggen går løs i skogen

Faste uttrykk

Artikkelside

holdning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av holde

Betydning og bruk

  1. måte som en holder eller fører kroppen på
    Eksempel
    • ha god holdning;
    • rank holdning
  2. måte å stille seg på eller opptre på i en viss sak;
    Eksempel
    • kartlegge sosiale og politiske holdninger;
    • være uenig i regjeringens holdning i en sak;
    • ha en avventende holdning til noe;
    • du har for negativ holdning til alt som er nytt
Artikkelside

med skjegget i postkassa

Betydning og bruk

være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av;
Eksempel
  • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
Artikkelside

skjegg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake og kinn på menneske
    Eksempel
    • stusse skjegget;
    • han har fått langt skjegg
  2. hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
    Eksempel
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
  5. nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg selv
    • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
    • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside

kritisk

adjektiv

Opphav

fra tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Betydning og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Eksempel
    • stille seg kritisk til noe;
    • hun er alltid så kritisk
  2. granskende, undersøkende
    Eksempel
    • arbeidet tåler en kritisk vurdering
  3. som gjelder eller er tegn på en krise;
    avgjørende, farlig
    Eksempel
    • sykdommen gikk inn i en kritisk fase;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at et samfunn skal fungere
    Eksempel
    • vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon
  5. i fysikk: som danner en overgang eller en ytre grense
    Eksempel
    • kritisk hastighet;
    • kritisk masse;
    • kritiske temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
Artikkelside

da skal du ha takk

Betydning og bruk

brukt som uttrykk for negativ overraskelse: da er det gjort;
da nytter ingen ting;
Se: takk
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

negativ 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av negativ (2

Tyding og bruk

framkalla fotografisk film der dei lyse partia i motivet er mørke og skuggane lyse;
til skilnad frå positiv (2
Døme
  • har du negativa til desse bileta?
Artikkelside

negativ 2

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør negere

Tyding og bruk

  1. nektande
    Døme
    • få negativt svar
    • brukt som substantiv: noko som blir peikt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i somme tilfelle gje falske negativar eller falske positivar
  2. som er dårlegare enn venta;
    som manglar noko;
    Døme
    • den svenske sigeren var eit negativt resultat for Noreg;
    • positive og negative sider ved å bu i ein storby
  3. lite gjevande eller oppmuntrande;
    Døme
    • negativ kritikk
  4. Døme
    • han er alltid så negativ;
    • ho var negativ til endringane
  5. Døme
    • eit negativt samsvar
  6. i medisin: som ikkje inneheld det ein har testa for
    Døme
    • graviditetstesten var negativ
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Døme
    • negative tal
Artikkelside

famøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin fama ‘rykte’

Tyding og bruk

som har fått mykje negativ omtale;
Døme
  • ei famøs historie;
  • det famøse skrivet
Artikkelside

styggen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han køyrde som om han hadde Styggen sjølv i hælane
  2. vondskapsfull eller hardhjarta person
    Døme
    • han vart peika ut som den store styggen
  3. lite vakker person;
    person med lite tiltalande utsjånad
    Døme
    • folk ropte styggen etter han
  4. brukt om dyr som blir oppfatta som trugande, farlege eller skadelege
    Døme
    • myggen, den vesle styggen;
    • dei høyrde styggen ule i fjella

Faste uttrykk

Artikkelside

styggen på ryggen

Tyding og bruk

negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
tung bør;
Sjå: rygg, styggen
Artikkelside

umon, umonn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. negativ verknad;
    Døme
    • det gjer da ingen umon
  2. liten sympati;
    Døme
    • ha umon på noko
Artikkelside

med skjegget i postkassa

Tyding og bruk

vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av;
Døme
  • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
Artikkelside

skjegg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på menneske
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • stusse skjegget;
    • han har eit stort skjegg
  2. hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
    Døme
    • skjegget på ei geit;
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  5. nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg
    Døme
    • karane stod under skjegget og prata

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lågt og utydeleg
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg sjølv
    • han smilte litt i skjegget av påstanden;
    • kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside

elektrolytt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lytt

Tyding og bruk

  1. i fysiologi: vassløyselege, lada substansar, i form av ion med positiv eller negativ ladning;
    jamfør kation og anion
    Døme
    • natrium er ein elektrolytt som kan auke blodtrykket
  2. i kjemi: stoff som leier elektrisk straum og som blir spalta ved elektrolyse
    Døme
    • flytande, ionisert elektrolytt
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • han vender tilbake i neste veke;
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside