Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
103 treff
Bokmålsordboka
48
oppslagsord
negativ
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
negativ
(
2
II)
Betydning og bruk
framkalt fotografisk film der lyse partier i motivet er mørke og skyggene lyse
;
til forskjell fra
positiv
(
2
II)
Eksempel
har du
negativene
til disse bildene?
Artikkelside
negativ
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
negere
Betydning og bruk
nektende
Eksempel
få
negativt
svar
brukt som substantiv: noe som blir pekt ut som usant eller ukorrekt
testen kan i noen tilfeller gi falske negativer eller falske positiver
som ikke svarer til forventningene
;
som mangler noe
;
ugunstig
Eksempel
negative
økonomiske resultater
;
de positive og
negative
sidene ved å bo i en storby
lite givende eller oppmuntrende
;
nedbrytende
Eksempel
en
negativ
kritikk
uvillig
(
1
I)
;
kritisk
(1)
Eksempel
han er alltid så negativ
;
hun var negativ til planene
motsatt
(2)
,
omvendt
(2)
Eksempel
et
negativt
samsvar
i medisin: som ikke inneholder det en har testet for
Eksempel
testen var
negativ
for korona
i matematikk
: som er mindre enn null
Eksempel
negative
tall
Artikkelside
med skjegget i postkassa
Betydning og bruk
være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
;
Se:
postkasse
,
skjegg
Eksempel
mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
Artikkelside
skjegg
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skegg
, av
skaga
‘rage fram’
Betydning og bruk
hår på lepper, hake og kinn på menneske
Eksempel
stusse skjegget
;
han har fått langt skjegg
som etterledd i ord som
fippskjegg
kinnskjegg
profetskjegg
hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
Eksempel
torsken har
skjegg
som etterledd i ord som
bukkeskjegg
lange og tette hår på visse planter
(takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen
;
ufs
(
2
II)
;
jamfør
takskjegg
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli voksen
med skjegget i postkassa
være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
mumle i skjegget
tale lavt og utydelig
smile/le i skjegget
smile eller le for seg selv
leseren lo i skjegget av den tørre vitsen
;
jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside
kritisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
kritisch
,
av
fransk
critique
;
jamfør
kritikk
Betydning og bruk
som har lett for å
kritisere
(1)
;
streng, negativ
Eksempel
stille seg
kritisk
til noe
;
hun er alltid så
kritisk
granskende, undersøkende
Eksempel
arbeidet tåler en
kritisk
vurdering
som gjelder eller er tegn på en krise
;
avgjørende, farlig
Eksempel
sykdommen gikk inn i en
kritisk
fase
;
situasjonen er
kritisk
som er svært viktig for at et samfunn skal fungere
Eksempel
vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon
i fysikk
: som danner en overgang
eller
en ytre grense
Eksempel
kritisk
hastighet
;
kritisk masse
;
kritiske temperatur
Faste uttrykk
kritisk punkt
sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
bakkens kritiske punkt er på 90 meter
svært viktig eller avgjørende del av noe
prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
Artikkelside
styggen
substantiv
hankjønn
Betydning og bruk
stygg skapning
Eksempel
vepsen, den vesle styggen
styggemannen
Eksempel
det var som styggen selv forfulgte ham
Faste uttrykk
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
for eksempel
depresjon eller rus, som plager en
;
jamfør
har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
Artikkelside
da skal du ha takk
Betydning og bruk
brukt som
uttrykk
for negativ overraskelse: da er det gjort
;
da nytter ingen ting
;
Se:
takk
Artikkelside
styggen på ryggen
Betydning og bruk
negativ tanke eller vane,
for eksempel
depresjon eller rus, som plager en
;
jamfør
har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
;
Se:
rygg
,
styggen
Artikkelside
verst
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verstr
,
superlativ
av
ond
,
vond
;
jamfør
verre
Betydning og bruk
mest ugunstig
;
dårligst, minst god
;
mest negativ
;
mest ubehagelig
;
mest utrivelig
Eksempel
den verste dagen i livet
;
den verste tørken på mange år
;
mitt verste mareritt
;
det gikk
verst
på tyskprøven
;
det blir
verst
for deg selv
;
Jon var
verst
av alle
brukt
som substantiv
:
det
verste
gjenstår
;
det er det
verste
jeg har hørt!
det var det
verste
du kunne ha sagt
;
frykte det
verste
og håpe det beste
Faste uttrykk
i verste fall
dersom det mest ugunstige hender
i verste fall må vi flytte herfra
ikke så verst
ganske bra
konserten ble ikke så
verst
ikke lite
;
ganske, temmelig
de var ikke så verst fornøyd med innsatsen
som verst
på det mest intense
;
i høyeste grad
når det stormer som verst
verre enn verst
svært ille
Artikkelside
test
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
utprøving av yteevne eller egenskap til kjøretøy, materiale eller lignende
Eksempel
test av bilen
undersøkelse av en persons intelligens, ferdigheter eller lignende
Eksempel
gå gjennom tøffe tester
;
gjøre det bra på testene
som etterledd i ord som
intelligenstest
analyse av kjemiske eller fysiske egenskaper
Eksempel
ta en test
;
en negativ test betyr at en ikke er smittet av sykdommen
;
testene foregår i laboratorium
som etterledd i ord som
alkotest
graviditetstest
lakmustest
forberedende prøve før konkurranse, arrangement eller lignende
;
jamfør
testrenn
Faste uttrykk
best i test
rangert høyest i kvalitet sammenlignet med andre, lignende varer
Artikkelside
Nynorskordboka
55
oppslagsord
negativ
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
negativ
(
2
II)
Tyding og bruk
framkalla fotografisk film der dei lyse partia i motivet er mørke og skuggane lyse
;
til skilnad frå
positiv
(
2
II)
Døme
har du negativa til desse bileta?
Artikkelside
negativ
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
negere
Tyding og bruk
nektande
Døme
få negativt svar
brukt som substantiv: noko som blir peikt ut som usant eller ukorrekt
testen kan i somme tilfelle gje falske negativar eller falske positivar
som er dårlegare enn venta
;
som manglar noko
;
ugunstig
Døme
den svenske sigeren var eit negativt resultat for Noreg
;
positive og negative sider ved å bu i ein storby
lite gjevande
eller
oppmuntrande
;
nedbrytande
Døme
negativ kritikk
uvillig
;
kritisk
(1)
Døme
han er alltid så negativ
;
ho var negativ til endringane
motsett
(2)
,
omvend
(1)
Døme
eit negativt samsvar
i medisin: som ikkje inneheld det ein har testa for
Døme
graviditetstesten var negativ
i
matematikk
: som er mindre enn null
Døme
negative tal
Artikkelside
umon
,
umonn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
negativ verknad
;
skade
(
1
I)
;
lyte
(
1
I)
Døme
det gjer da ingen
umon
liten sympati
;
ulyst
(
1
I)
Døme
ha
umon
på noko
Artikkelside
med skjegget i postkassa
Tyding og bruk
vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
;
Sjå:
postkasse
,
skjegg
Døme
her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
Artikkelside
skjegg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skegg
;
av
skage
(
2
II)
‘stikke fram’
Tyding og bruk
hår på leppene, haka og kinna på menneske
Døme
klippe hår og skjegg
;
stusse skjegget
;
han har eit stort skjegg
som etterledd i ord som
fippskjegg
fullskjegg
profetskjegg
hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
Døme
skjegget på ei geit
;
torsken har skjegg
som etterledd i ord som
bukkeskjegg
lange og tette hår på visse planter
(takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att
eller
opp
nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen
;
ufs
(
1
I
, 2)
;
jamfør
takskjegg
Døme
karane stod under skjegget og prata
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli vaksen
med skjegget i postkassa
vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
mumle i skjegget
snakke lågt og utydeleg
smile/le i skjegget
smile eller le for seg sjølv
han smilte litt i skjegget av påstanden
;
kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside
elektrolytt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-lytt
Tyding og bruk
i fysiologi: vassløyselege, lada substansar, i form av ion med positiv eller negativ ladning
;
jamfør
kation
og
anion
Døme
natrium er ein elektrolytt som kan auke blodtrykket
i kjemi: stoff som leier elektrisk straum og som blir spalta ved
elektrolyse
Døme
flytande, ionisert elektrolytt
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp
;
snu
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Døme
plogen vender grastorva
;
vende nasen heimover
;
vende blikket nedover
;
dei vende ansikta mot kvarandre
;
vende på hovudet
ta ei anna lei
;
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende kursen nordover
;
vende og gå tilbake
;
det gjeld å vende i tide
peike i ei viss retning
Døme
rommet vender ut mot hagen
;
vende handflatene oppover
;
vende våpenet mot noko
;
stolane stod vende mot scena
forflytte seg
;
reise
(
3
III
, 1)
,
dra
(17)
,
kome
(
2
II
, 2)
Døme
skal vi vende heimover snart?
han vender tilbake i neste veke
;
trekkfuglane vender sørover om hausten
få til å endre seg
;
snu til det betre
Døme
vende ei negativ utvikling
;
vende kampen til siger
sikte inn
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
vende merksemda mot det største problemet
;
vende tankane mot noko anna
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
snu/vri og vende på
undersøkje
eller
diskutere frå mange synsvinklar
;
saumfare
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier
;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
vende heim
kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
eldstedottera vender heim etter sommaren
vende inn
i matlaging: blande varsamt inn
vende om
endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
båten vende om grunna dårleg vêr
;
vegen er no stengt, og bilane må vende om
forandre framgangsmåte eller meining
forsøkje å få skeptikarane til å vende om
;
prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
vende seg bort
snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
vende seg bort frå fjernsynet
;
ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
få eit meir distansert forhold til
;
trekkje seg unna
han har vendt seg bort frå familien sin
vende seg mot
gjere til ein motstandar eller fiende
;
ta kampen mot
vende seg mot sine eigne
;
eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden
;
artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
vende seg til
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
vende tilbake
kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
det er godt å vende tilbake til heimlandet
;
etter reisa vende ho tilbake til heimbygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
vende tilbake til kvardagen
;
eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside
kritisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
kritisch
,
av
fransk
critique
;
jamfør
kritikk
Tyding og bruk
som har lett for å
kritisere
(1)
;
streng, negativ
Døme
ikkje sjå så kritisk ut!
granskande, undersøkjande
Døme
ei kritisk prøving av praksisen
som gjeld eller er teikn på ei krise
;
avgjerande, farleg
Døme
sjukdomen tok ei kritisk vending
;
situasjonen er kritisk
som er svært viktig for at eit samfunn skal fungere
Døme
straumnettet er kritisk infrastruktur i eit moderne samfunn
i
fysikk
: som dannar ein overgang
eller
ei ytre grense
Døme
kritisk masse
;
kritisk temperatur
Faste uttrykk
kritisk punkt
stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
svært viktig eller avgjernde del av noko
prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
Artikkelside
styggen
substantiv
hankjønn
Tyding og bruk
stygg skapning
Døme
han vart peika ut som den store styggen
styggemannen
Døme
han køyrde som om han hadde styggen sjølv i hælane
Faste uttrykk
styggen på ryggen
negativ tanke, vane
eller liknande
som plager ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
Artikkelside
verst
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
verstr
,
superlativ av
vond
;
jamfør
verre
Tyding og bruk
mest ugunstig
;
dårlegast, minst god
;
mest negativ
;
mest ubehageleg
;
mest utriveleg
Døme
det verste sjokket
;
dei verste dagane eg har opplevd
;
det verste regnet er over
;
verst var klimaet på øya
;
det gjekk verst på kjemiprøva
;
det blir verst for deg sjølv
;
Nils var verst av alle
brukt som
substantiv
:
det verste står att
;
det er det verste eg har høyrt!
det var det verste du kunne ha gjort
Faste uttrykk
i verste fall
dersom det mest ugunstige hender
i verste fall kan trea døy
ikkje så verst
etter måten bra
framsyninga vart ikkje så verst
ikkje lite
;
ganske, nokså
det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
som verst
på det mest intense
;
i høgaste grad
når uvêret herjar som verst
verre enn verst
svært ille
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100