Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
100 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

negativ 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av negativ (2

Betydning og bruk

framkalt fotografisk film der lyse partier i motivet er mørke og skyggene lyse;
til forskjell fra positiv (2
Eksempel
  • har du negativene til disse bildene?
Artikkelside

negativ 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør negere

Betydning og bruk

  1. nektende
    Eksempel
    • få negativt svar
    • brukt som substantiv: noe som blir pekt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i noen tilfeller gi falske negativer eller falske positiver
  2. som ikke svarer til forventningene;
    som mangler noe;
    Eksempel
    • negative økonomiske resultater;
    • de positive og negative sidene ved å bo i en storby
  3. lite givende eller oppmuntrende;
    Eksempel
    • en negativ kritikk
  4. Eksempel
    • han er alltid så negativ;
    • hun var negativ til planene
  5. Eksempel
    • et negativt samsvar
  6. i medisin: som ikke inneholder det en har testet for
    Eksempel
    • testen var negativ for korona
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Eksempel
    • negative tall
Artikkelside

styggen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stygg skapning
    Eksempel
    • vepsen, den vesle styggen
  2. Eksempel
    • det var som styggen selv forfulgte ham

Faste uttrykk

Artikkelside

da skal du ha takk

Betydning og bruk

brukt som uttrykk for negativ overraskelse: da er det gjort;
da nytter ingen ting;
Se: takk
Artikkelside

styggen på ryggen

Betydning og bruk

negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;
Artikkelside

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av ond, vond; jamfør verre

Betydning og bruk

mest ugunstig;
dårligst, minst god;
mest negativ;
mest ubehagelig;
mest utrivelig
Eksempel
  • den verste dagen i livet;
  • den verste tørken på mange år;
  • mitt verste mareritt;
  • det gikk verst på tyskprøven;
  • det blir verst for deg selv;
  • Jon var verst av alle
  • brukt som substantiv:
    • det verste gjenstår;
    • det er det verste jeg har hørt!
    • det var det verste du kunne ha sagt;
    • frykte det verste og håpe det beste

Faste uttrykk

  • i verste fall
    dersom det mest ugunstige hender
    • i verste fall må vi flytte herfra
  • ikke så verst
    • ganske bra
      • konserten ble ikke så verst
    • ikke lite;
      ganske, temmelig
      • de var ikke så verst fornøyd med innsatsen
  • som verst
    på det mest intense;
    i høyeste grad
    • når det stormer som verst
  • verre enn verst
    svært ille
Artikkelside

test

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. utprøving av yteevne eller egenskap til kjøretøy, materiale eller lignende
    Eksempel
    • test av bilen
  2. undersøkelse av en persons intelligens, ferdigheter eller lignende
    Eksempel
    • gå gjennom tøffe tester;
    • gjøre det bra på testene
  3. analyse av kjemiske eller fysiske egenskaper
    Eksempel
    • ta en test;
    • en negativ test betyr at en ikke er smittet av sykdommen;
    • testene foregår i laboratorium
  4. forberedende prøve før konkurranse, arrangement eller lignende;
    jamfør testrenn

Faste uttrykk

  • best i test
    rangert høyest i kvalitet sammenlignet med andre, lignende varer
Artikkelside

takk 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þǫkk

Betydning og bruk

  1. følelse av plikt og velvilje overfor noen som har gjort en en tjeneste eller vist velvilje;
    Eksempel
    • være full av takk
  2. ytring eller handling som uttrykker takknemlighet
    Eksempel
    • få en gave til takk;
    • få blomster som takk for innsatsen;
    • du skal ha takk for at du sa ifra;
    • være noen takk skyldig;
    • si noen et takkens ord
  3. brukt i utrop for å gi uttrykk for takknemlighet;
    brukt i høflig samtykke eller avslag
    Eksempel
    • takk for maten;
    • takk for hjelpen;
    • takk for sist;
    • takk for nå;
    • takk for lånet;
    • takk, nå er jeg forsynt;
    • ja takk;
    • nei takk
  4. brukt ironisk om gjengjeld som viser manglende takknemlighet
    Eksempel
    • er dette takken etter alt vi har gjort for deg?

Faste uttrykk

  • da skal du ha takk
    brukt som uttrykk for negativ overraskelse: da er det gjort;
    da nytter ingen ting
  • mange takk
    brukt for å uttrykke stor takknemlighet
  • selv takk
    takk, det samme;
    takk til deg også
    • takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!
  • ta til takke med
    nøye seg med
  • takk for sist
    • brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
    • brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
  • takk og farvel
    det at noe tar slutt
    • taper vi denne kampen, er det takk og farvel til førstedivisjon
  • takk og pris
    brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
    heldigvis
    • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
    • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

skjegg 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake eller kinn på menneske
    Eksempel
    • le, smile i skjegget – le, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Eksempel
    • bukkeskjegg
    • skjegglignende utvekst
      • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på plante

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av;
    bli lurt
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
Artikkelside

sidestykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stykke som danner siden av en gjenstand
    Eksempel
    • sidestykket på en sofa
  2. noe som er jevnbyrdig med noe annet
    Eksempel
    • ikke ha sidestykke i verdenshistorien

Faste uttrykk

  • savne sidestykke
    skille seg ut på postiv eller negativ måte
    • et valgnederlag som savner sidestykke
  • uten sidestykke
    uten like
    • en bragd uten sidestykke;
    • dette er vanstyre uten sidestykke
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

negativ 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av negativ (2

Tyding og bruk

framkalla fotografisk film der dei lyse partia i motivet er mørke og skuggane lyse;
til skilnad frå positiv (2
Døme
  • har du negativa til desse bileta?
Artikkelside

negativ 2

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør negere

Tyding og bruk

  1. nektande
    Døme
    • få negativt svar
    • brukt som substantiv: noko som blir peikt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i somme tilfelle gje falske negativar eller falske positivar
  2. som er dårlegare enn venta;
    som manglar noko;
    Døme
    • den svenske sigeren var eit negativt resultat for Noreg;
    • positive og negative sider ved å bu i ein storby
  3. lite gjevande eller oppmuntrande;
    Døme
    • negativ kritikk
  4. Døme
    • han er alltid så negativ;
    • ho var negativ til endringane
  5. Døme
    • eit negativt samsvar
  6. i medisin: som ikkje inneheld det ein har testa for
    Døme
    • graviditetstesten var negativ
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Døme
    • negative tal
Artikkelside

styggen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stygg skapning
    Døme
    • han vart peika ut som den store styggen
  2. Døme
    • han køyrde som om han hadde styggen sjølv i hælane

Faste uttrykk

Artikkelside

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av vond; jamfør verre

Tyding og bruk

mest ugunstig;
dårlegast, minst god;
mest negativ;
mest ubehageleg;
mest utriveleg
Døme
  • det verste sjokket;
  • dei verste dagane eg har opplevd;
  • det verste regnet er over;
  • verst var klimaet på øya;
  • det gjekk verst på kjemiprøva;
  • det blir verst for deg sjølv;
  • Nils var verst av alle
  • brukt som substantiv:
    • det verste står att;
    • det er det verste eg har høyrt!
    • det var det verste du kunne ha gjort

Faste uttrykk

  • i verste fall
    dersom det mest ugunstige hender
    • i verste fall kan trea døy
  • ikkje så verst
    • etter måten bra
      • framsyninga vart ikkje så verst
    • ikkje lite;
      ganske, nokså
      • det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
  • som verst
    på det mest intense;
    i høgaste grad
    • når uvêret herjar som verst
  • verre enn verst
    svært ille
Artikkelside

vegre

vegra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • vegre seg for å be om hjelp;
  • vegre seg for å bli formann

Faste uttrykk

  • vegre seg
    stille seg avvisande;
    vere negativ;
    kvi seg
    • han vegrar seg for å be om hjelp;
    • eg vil vegre meg for å stille til attval
Artikkelside

takk 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt þǫkk

Tyding og bruk

  1. kjensle av skyldnad og velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje;
    Døme
    • eg var overvelda og full av takk
  2. teikn på takk (1, 1) i form av ytring eller anna handling
    Døme
    • ei gåve til takk;
    • få ei blomebukett som takk for arbeidet;
    • vere takk skuldig;
    • du skal ha takk for innspelet
  3. brukt i utrop for å gje uttrykk for takksemd;
    brukt i høfleg samtykke eller avslag
    Døme
    • takk for hjelpa!
    • takk for maten!
    • så takk!
    • ja takk;
    • nei takk
  4. brukt ironisk om gjengjeld som syner manglande takksemd
    Døme
    • det var takken for å vere hjelpsam!

Faste uttrykk

  • da skal du ha takk
    brukt som uttrykk for negativ overrasking: da er det gjort;
    da nyttar ingen ting
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
  • sjølv takk
    takk, det same;
    takk til deg òg
    • takk for laget! – Sjølv takk!
  • ta til takke med
    nøye seg med
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • takk og farvel
    det at noko tek slutt
    • dette er takk og farvel til norsk toppfotball
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna
  • takk vere
    på grunn av
Artikkelside

skjegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på (mann)folk
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • le, smile i skjegget – le, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Døme
    • bukkeskjegg
    • tråd
      • torsken har skjegg
    • lange og tette hår på visse planter
      • skjegget på eit kornstrå
  3. del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  4. Døme
    • takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av;
    bli lurt
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lavt og utydeleg
Artikkelside

sidestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stykke som utgjer sida i noko
    Døme
    • sidestykket på ein sofa
  2. noko som er jamgodt med noko anna
    Døme
    • ein finn ikkje sidestykke i norsk historie

Faste uttrykk

  • sakne sidestykke
    skilje seg ut på positiv eller negativ måte
    • eit engasjement som saknar sidestykke
  • utan sidestykke
    utan like
    • ei bragd utan sidestykke;
    • det er ei katastrofe utan sidestykke
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

kritisk

adjektiv

Opphav

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Døme
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Døme
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Døme
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Døme
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
Artikkelside
Side 1 av 6